Hjem > Næringsliv > Artikkel

Hvorfor Australian Retirement Trust fyller opp med medie- og BNPL-aksjer

Næringsliv ✍️ Lachlan Miller 🕒 2026-03-04 18:40 🔥 Visninger: 2
Australian Retirement Trust logo

Har du bladd gjennom listene over betydelige aksjonærer på ASX-børsen i det siste, dukker ett navn opp stadig vekk: Australian Retirement Trust. Det store pensjonsfondet, som oppsto etter sammenslåingen av QSuper og Sunsuper, har stille og rolig, men målrettet, bygget opp posisjoner i to svært forskjellige lokale aktører. Vi snakker om store penger, ikke bare småjusteringer i marginene.

Det første grepet som fikk folk i bransjen til å heve på øyenbrynene, var Nine Entertainment. For noen uker siden økte de sin eierandel til over 6 prosent, opp fra litt over 5 prosent. Dette er en betydelig andel i en av landets mediegiganter, konsernet bak Stan, Domain og halvparten av avisene du ser i hyllene. Bare dager tidligere dukket de opp på eiersiden i Zip Co, med en andel på drøyt 5 prosent i BNPL-selskapet. To vidt forskjellige virksomheter, men samme stødige hånd på roret.

Langsiktig spill på ASX

Så hva er vinklingen? På papiret har du gammeldagse medier som kjemper mot det digitale skiftet, og et fintech-selskap som har vært gjennom kverna etter hvert som rentene steg. Men hvis du har vært i bransjen like lenge som noen av navnene knyttet til fondets DNA – folk som Richard Offen og avdøde John Riddoch Poynter, som var med på å forme hvordan institusjoner tenker om kapitalbeskyttelse her nede – vet du at det handler om å snuse opp verdier der andre ser et bål.

Det er den typen tenkning du finner i slitte eksemplarer av Trusts Law in Australia eller de gamle utgavene av The Taxpayers' Guide 2009 & 2010 som enhver selvrespekterende revisor hadde i hylla. Filosofien folk som Adrian M. Seager alltid har forkynt: ignorer støyen, se på hva tingen faktisk er verdt. Ikke følg bare flokken utfor klippen.

Med Nine satser de på at markedet tar feil. Riktignok er lineær-TV en krympende kake, men de digitale eiendelene – Stan har bein å gå på, Domain er en tungvekter innen eiendom – er den virkelige varen. De har kjøpt seg jevnt og trutt ned siden midten av fjoråret, og sanket aksjer stille mens spekulasjonspengene strømmet ut. En klassisk kontrarisk strategi, og en som krever lang tålmodighet.

Hvorfor Zip fanget interessen

Satsingen på Zip er den modige. Den aksjen har fått juling – den falt kraftig i uken før ART dukket opp som betydelig eier. Det er høyrisiko. Men dette fondet er ingen kryptoklubb; de forvalter penger for hundretusenvis av medlemmer, stort sett offentlig ansatte og vanlige arbeidstakere. Timing var upåklagelig; de sendte inn varselet akkurat idet selskapet selv forberedte sitt tilbakekjøpsprogram.

Det forteller at de har gått grundig gjennom de samme halvårstallene som skremte alle andre – ja, tap på utlån økte til 1,7 prosent, noe som fikk overskriftene – og bestemt seg for at den underliggende historien fortsatt holder. Kontantstrømsvekst på nærmere 86 prosent, som sjefen selv påpekte, er ikke ingenting. De satser på snuoperasjonen, på den "nye disiplinerte tilnærmingen", og tror markedet har oversolgt aksjen.

Her er det som skiller seg ut med deres nylige handleøkt:

  • Satser på medienes omstilling: Å gå over 6 prosent i Nine viser reell tro på at den diversifiserte modellen – strømming, eiendom, aviser – fortsatt kan generere kontanter i et tøft marked.
  • Fisker i teknologibransjens problematiske farvann: Å sikre seg 5 prosent av Zip når stemningen er på bunn er et lærebokeksempel på "kjøp når det er blod i gatene", finansiert av de solide medlemsinnskuddene.
  • Steady as she goes: I begge tilfeller var det ikke en dags farsott. Det har vært metodisk oppbygging over måneder. Slik opererer fond med reell forskningskompetanse, ikke på slump.

For oss andre som ser på, er det verdt å merke seg når en bjørn som ART beveger seg. Det betyr ikke at disse aksjene vil skyte til himmels neste uke. Men det forteller deg at de skarpeste hodene i landet – de som sannsynligvis har Trusts Law-presedenser bokmerket og gamle Adrian Seager-veiledere i hylla – mener disse selskapene er verdt mer enn markedet betaler for dem nå. De spiller det lange spillet, og i dette markedet er det en forfriskende endring.