Naturskyddsforeningens nye gransking: Plantevernmidler i vanlig mat – «Alvorlig»
Har du noen gang stoppet opp foran hyllen med ferske jordbær eller en pose epler og lurt på hva som egentlig finnes på overflaten? Jeg tenker ikke bare på smuss, men på de usynlige restene av plantevernmidler som ingen snakker om på lunsjrommet. Forrige uke dumpet det ned et internt notat fra Naturskyddsforeningen som fikk meg til å stoppe opp. En kollega som jobber med miljøspørsmål i byen hadde fått tilgang til en ny gransking av vanlige matvarer, og resultatet er mildt sagt bekymringsfullt. Det handler om stoffer som ikke bare påvirker miljøet, men også helsen vår – og spesielt bisamfunnene som vi er helt avhengige av.
Bidrepende cocktailrester i fruktdisken
I den ferske rapporten som sirkulerer internt i Naturskyddsforeningen har man analysert et trettitalls matvarer – alt fra svenske epler til importerte druer og ferdigpakkede smoothies. I nesten annenhver prøve fant man rester av minst én type plantevernmiddel. Men det som virkelig fikk meg til heve øyenbrynene, var funnene av neonikotinoider, en gruppe insektsmidler som er beryktet for å være bidrepende. Stoffene har vært forbudt i EU i flere år, men dukker likevel opp i varer fra land utenfor unionen. Og det trengs bare bitte små mengder for å desorientere bier og utslette hele bisamfunn. Som gammel hobbydyrker i Oslo-området kjenner man hvordan det vrir seg i magen.
Vanlige varer der midlene ble funnet
- Friske bær – spesielt importerte jordbær og bringebær inneholdt flere ulike pesticider.
- Steinfrukter – fersken og nektariner fra land utenfor EU toppet listen.
- Bladgrønnsaker – salatblandinger og spinat viste rester av soppmidler som mistenkes å være hormonforstyrrende.
Det er ikke første gang vi ser slike tall, men det er første gang på lenge at Naturskyddsforeningen i Stockholms Län løfter saken så tydelig i sin egen kampanje. De påpeker at vi som bor i storbyområder ofte har et misvisende bilde av at maten i våre Rema 1000- og Coop-butikker er renere enn den egentlig er. Tvert imot viser granskingen at det snarere handler om et lotteri – du vet aldri hva du får med deg hjem.
Derfor bør du bry deg – selv om du ikke er birøkter
Man kan jo lett tenke at «jeg spiser ikke så mye importerte bær, det spiller ingen rolle». Men disse stoffene spres videre i naturen og påvirker alle pollinatorer, noe som til slutt truer hele matproduksjonen vår. Uten bier og humler blir det ingen epler, ingen agurker og ingen rapsolje. Sveriges natur, foreningens medlemsblad, skrev for noen år siden en utmerket artikkel om hvordan våre svenske kulturlandskap holder på å bli sterile på grunn av kjemikaliene som lekker ut fra blant annet importert frukt – via komposten, via avløpsvannet, ja til og med via våre egne klær. Det setter virkelig perspektiv på saken.
Samtidig er det lett å føle seg maktesløs som forbruker. Skal man slutte å kjøpe druer helt? En av ekspertene i Naturskyddsforeningen jeg snakket med forrige uke sa omtrent slik: «Velg svensk når det går, og fremfor alt – velg økologisk. Selv om det koster noen kroner ekstra, reduserer du etterspørselen etter disse giftene.» Og det er jo sant – hver gang vi plukker en Ø-merket vare fra hyllen, sender vi et signal hele veien tilbake til dyrkeren.
Hva skjer nå?
Rapporten har allerede fått gjennomslag i flere kommuner rundt om i fylket. I Stockholm diskuterer man nå skarpere retningslinjer for offentlige måltider – altså maten som serveres i barnehager og på sykehjem. Naturskyddsforeningen i Stockholms Län presser på for at man skal fase ut alle matvarer som inneholder de farligste plantevernmidlene, selv om de kommer fra tredjeland. Det er en tøff kamp gitt EUs regler om fri handel, men noen må jo sette i gang diskusjonen.
Selv skal jeg i hvert fall se over min egen handleliste fremover. Og neste gang noen byr på en pose billige druer fra et land langt borte, takker man kanskje pent nei og ber om en norsk gulrot i stedet.