FTSE 100 svinger mens oljeprisen passerer 100 dollar midt i iransk konflikt og politisk uro
Det har vært en av de mandagene hvor man trenger en sterk kaffe bare for å henge med i svingene på tickeren. FTSE 100 leverte en ganske spenstig opptreden og stengte opp 0,2 % til 10 386,23 etter å ha flirtet med røde tall store deler av handelsøkten. Men å kalle dette en stille dag ville vært en overdrivelse. Vi ser nå et klassisk tilfelle av to markeder som utspiller seg, drevet av en giftig cocktail bestående av geopolitikk og innenrikspolitisk drama.
Hovedhistorien er selvsagt oljen. Brent-oljen har smadret gjennom 100-dollar-barrieren og nådde 108 dollar fatet i tidlig handel, noe som markerer det største hoppet på én dag på flere år. Årsaken? Det er fullt kaos i Midtøsten. De amerikansk-israelske angrepene på Iran, den påfølgende utnevnelsen av Ayatollah Mojtaba Khamenei til ny øverste leder, og den effektive stengningen av Hormuz-stredet for tankskiptraflkk, har skremt markedet som ingenting annet siden invasjonen av Ukraina. Omtrent en femtedel av verdens olje går gjennom det stredet. Når den kranen skrus igjen, klemmer det hele verden.
For FTSE 100-indeksen er dette energisjokket en blandet fornøyelse. På den ene siden har de tunge oljeaksjene våre en festdag. Både BP og Shell var solid i pluss og red bølgen av stigende råoljepriser. Det samme gjelder for gruveselskapene, hvor Fresnillo og Endeavour skinner sterkt ettersom investorer strømmer til gull og sølv som trygge havner. Det er i grunnen disse tunge aktørene som gjør at indeksen klarte å klamre seg til positivt terreng.
På den andre siden er det derimot slakt for sektorene som faktisk må betale for alt dette drivstoffet. Flyselskaper og reiselivsaksjer får virkelig bank. Det krever ikke et geni å regne ut at British Airways-morselskapet IAG og motorprodusenten Rolls-Royce går en humpete vei i møte når flydrivstoffprisene skyter i været. Bankaksjer som Barclays og NatWest er også under press; sistnevnte falt 9 % etter å ha kunngjort en avtale verdt 2,7 milliarder pund om å kjøpe formuesforvalteren Evelyn Partners. Det er et klassisk risikofra-sig-trekk.
En politisk risikopremie
Som om brannstormen i Gulfen ikke var nok, har vi vårt eget lille innenriksdrama som utspiller seg i Westminster. Presset øker på statsministeren. Anas Sarwar har bedt Keir Starmer om å gå av på grunn av etterspillet rundt Peter Mandelson, og med både kommunikasjonsdirektøren og stabssjefen borte, er lukten av ustabilitet tilbake i luften.
En erfaren City-megler sa til meg i morges at en "politisk risikopremie" igjen blir bakt inn i britiske aktivapriser. Markedet hater usikkerhet, og med hvisking om lederskap og den uunngåelige økonomiske effekten av en langvarig krig, må FTSE 100 fordøye mye. Pundet kjenner også varmen og faller mot dollaren ettersom tradere priser inn kaoset.
Umiddelbare utsikter føles binære. Alt avhenger av hvor lenge denne konflikten trekker ut. Som en strateg bemerket, med Iran som utnevner en ny hardlinende leder, virker det ikke som om de er i ferd med å blunke. Det betyr at vi kan se på forhøyede oljepriser i uker, om ikke måneder.
- Vinnerne: Energigiganter (BP, Shell), edelmetallgruveselskaper (Fresnillo), forsvarsentreprenører (BAE Systems).
- Tapertne: Flyselskaper (IAG, easyJet), banker (Barclays, NatWest), forbrukerrettede aksjer som er sårbare for levekostnadsklemmen.
Vi har sett dette manuset før. FTSE 100 var på en rekordsprengende opptur, og smadret gjennom 10 800 for bare et par uker siden, og noterte sin beste start på et år på flere tiår. Det momentumet har blitt brutalt stoppet. For vanlige nordmenn som fyller bilen i dag, er oljeprissjokket ikke bare en linje på en skjerm – ifølge velinformerte kilder er det nok et slag på 500 pund mot husholdningsbudsjettet. Statsministeren sier at støtte til arbeidende folk "alltid er øverst i hodet mitt," men med regjeringen tilsynelatende bundet på hender og føtter, blir det en lang og dyr vår.