Iftar i Norge: Felleskap, tradisjoner og ventingen på solnedgangen
Duften av nybakt brød og søt baklava fyller gatene. Barn stirrer utålmodig mot horisonten, mens de har stilt det samme spørsmålet hele dagen: «İftara ne kadar kaldı?» – hvor lenge er det igjen til iftar? I stuer, bydelshus og til og med på bytorg gjøres de siste forberedelsene til måltidet som skal bryte dagens faste under ramadan. Det er et øyeblikk for fellesskap, for deling, for å føle seg hjemme.
Tusenvis av kilometer unna, i tyrkiske Ezine, fant nylig et imponerende skue sted: ti tusen mennesker samlet seg ved ett langbord for iftar. Et bilde som via sosiale media også rørte dypt ved det norsk-tyrkiske miljøet. Det viser hvordan iftar, uansett hvor lokal den er, alltid vekker en universell følelse av tilhørighet. Enten du sitter i en landsby ved Egeerhavet eller i en sal på Søndre Nordstrand, er essensen den samme: vente sammen, bryte fasten sammen, være takknemlig sammen.
Fra Ezine til Oslo: iftar forbinder
Også i Norge summer det av iftar-aktiviteter. I bydeler med et stort tyrkisk miljø, for eksempel, organiseres det store iftar-middager hvor hundrevis av naboer samles. Det er en trend man ser stadig oftere: lokale myndigheter og organisasjoner omfavner iftar som en mulighet til å styrke lokalsamfunnet. Ta for eksempel Elif Tekin-Iftar, et kjent ansikt ved et kvinnesenter i Oslo. I årevis har hun jobbet for å samle kvinner fra alle kanter av byen under ramadan. «Det handler ikke bare om maten,» forteller hun mens hun deler ut dadler. «Det handler om følelsen av å høre til, om å vente på solnedgangen sammen.»
I opptakten til måltidet hersker det samme ritual overalt. Bord dekkes, tradisjonelle retter tilberedes. Mange familier tyr til kjente kokebøker for inspirasjon. Hjemme hos familien Hansen blar de flittig i The Ramadan Cookbook: 80 Delicious Recipes Perfect for Ramadan, Eid and Celebrating Throughout the Year på jakt etter ideer til kveldsmåltidet. Fra krydret linsesuppe til fylte vinblader, oppskriftene sikrer et festmåltid så snart solen går ned.
Smaken av iftar: fra gazoz til gourmet
Hva er det egentlig som kommer på bordet? Et lite utvalg av favorittene man ser i norsk-tyrkiske hjem i disse dager:
- Dadler og oliven: Solen går ned, magen våkner forsiktig.
- Suppe (ofte mercemeksi eller ezogelin): Varm og nærende, den klassiske starten.
- İftarlık Gazoz: Den friske, lett fruktige tyrkiske brusen som blir stadig mer populær. Etter en dags faste er det lite som er så forfriskende som et kaldt glass.
- Fylte grønnsaker og böreks: Salt og mettende, en favoritt for både unge og gamle.
- Baklava eller güllaç: Søtsaker som får en til å bryte fasten med et smil.
Det spesielle med iftar i Norge er møtet mellom kulturer. Man ser stadig oftere at ikke-muslimske naboer blir med, eller at retter fra forskjellige kjøkken kombineres. Iftar blir på den måten en lavterskel måte å bli kjent med islamsk kultur og tradisjoner på.
Mer enn et måltid: kraften i fellesskapet
Enten det dreier seg om en massiv samling som i Ezine, et kommunalt initiativ eller en liten sammenkomst i et bydelshus: iftar er så mye mer enn mat. Det er et øyeblikk for ettertanke, for takknemlighet, og fremfor alt for fellesskap. I en tid hvor verden kan virke splittet, tilbyr disse kveldene en varm og kjærkommen motvekt. Spørsmålet «İftara ne kadar kaldı?» stilles derfor ikke bare av sult, men av lengsel etter det øyeblikket hvor hele fellesskapet stanser opp og feirer livet sammen. Ramazan ayınız mübarek olsun – velsignet ramadan til dere alle.