Jazz mot Nuggets: Hvorfor mandagens 128-125-thriller i Salt Lake City var en forsmak på sluttspillet i Western Conference
Det finnes kvelder i NBA som føles som en sluttspill-miks, og mandagens oppgjør mellom Denver Nuggets og Utah Jazz i Delta Center var akkurat det. Glem tabellplasseringene for et øyeblikk – på papiret var dette en kamp mellom en tungvekter i Western Conference som kjemper om posisjon, og et lag på vei mot lotteriet som spiller for æren. Men noen glemte å fortelle Utah Jazz det manuset. Resultatet? En 128-125-thriller med flere vendinger og mer drama enn en bestselgende kriminalroman.
Den blå pilens mesterverk
La oss komme til poenget: Jamal Murray var helt ustoppelig. Han spilte på dag nummer to i et kampprogram med kamper på påfølgende dager – en situasjon hvor de fleste lags bein føles som betong – og Murray leverte 45 poeng, sesongbest. Han skjøt 13 av 19 fra gulvet og traff åtte av sine 13 forsøk fra trepoengslinjen. Dette var heller ikke tom poengplukking. Da Nikola Jokic så menneskelig ut (mer om det om et øyeblikk) og angrepet trengte et spark, leverte Murray. Hans 18-poengers eksplosjon i tredje kvarter var det eneste som holdt Denver flytende mens Jazz, som spilte med den hemningsløsheten et lag uten noe å tape har, fortsatte å slå fra seg.
Jokeren, utfordringen og evigheten på 16,3 sekunder
Nikola Jokic endte opp med sin sedvanlige solide statistikk: 22 poeng og 12 returer. Men hvis du så kampen, vet du at dette ikke var den typiske Jokic-mesterklassen. Han slet til tider, et offer for det tette kampprogrammet og et Utah-forsvar som kastet bølger av unge, atletiske kropper på ham. Men det kampen vil bli husket for – og hvor fantasy-basketballen og oddssettingen svingte voldsomt – var de siste 16,3 sekundene.
Med ett poengs undergang kjørte Utahs Keyonte George mot kurven. Fløyta gikk. Foul på Jokic. Hans sjette. Delta Center eksploderte. George, som hadde et gjennombrudd med 36 poeng selv, skulle til linja for to kast som sannsynligvis ville gitt Jazz ledelsen. Det var den type grusomt bortetap som definerer en sesong. Da kastet Denvers trener, David Adelman, utfordringsflagget. Basketballegenskapene holdt pusten.
Etter en ulidelig lang videogjennomgang, ble avgjørelsen omgjort. Blokkering. Jokic ble i kampen. Man kunne se lettelsen skylle over Nuggets-benken. Den videogjennomgangen var vendepunktet de trengte. Jokic, som fikk nytt liv, satte rolig to straffekast 6,1 sekunder før slutt og avgjorde kampen, og Georges desperate forsøk på overtid traff ikke.
Lyspunkter i Utahs sjette strake tap
La oss være tydelige: Jazz har nå tapt seks strake, og rekorden deres er nedslående 18-43. Lauri Markkanen er ute med en hofteplage. Jusuf Nurkic er ute. Veteranene er stort sett i sivil. På overflaten er dette et lag i full innsamlingsmodus for talenter. Men for fansen i Utah og nøytrale observatører som bare elsker spillet, var mandag kveld et glimt inn i en potensielt lys fremtid.
- Keyonte George (36 poeng): Han så ut som et soleklart førstevalg. Han skapte sine egne sjanser, traff vanskelige hoppskudd og spilte med en selvsikkerhet som tyder på at Jazz har funnet sin fremtidige point guard.
- Kyle Filipowski (19 poeng, 8 returer): Rookien fortsetter å imponere. Hans evne til å spre banen som stor mann, kombinert med fysisk spill under kurvene, er en drøm for et moderne NBA-lag.
- Ace Bailey (18 poeng): Atletismen er utenfor listene. Han hadde øyeblikk hvor man kunne se potensialet til en fremtidig All-Star.
Dette Utah-laget, når de er skadefrie og med nok et høyt lotterivalg i ermet, kommer til å bli et problem. Snart.
Kjøttkverna i Western Conference
For Denver handlet denne seieren om å overleve. Den brøt en tapsserie på to kamper og dyttet dem til 38-24, og holder dem godt med i kampen om hjemmebanefordel i første runde. Men den avdekket også noen svakheter. Forsvaret, spesielt mot en varmhendt guard som George, er fortsatt et ankepunkt. De mister ballen for ofte (15 ganger på mandag). I en Western Conference som føles mer åpen enn på mange år – takket være den nye CBAen som skaper ekte paritet – kan disse små sprekkene bli til avgrunner i en serie over syv kamper. Nuggets satser på sitt mesterskapspedigre og Joker-Murray-duoen for å dekke over disse problemene. På mandag holdt det så vidt.
Når kalenderen blar over til mars, bærer hver kamp vekten av sluttspillet. For Denver Nuggets hos Utah Jazz var dette ikke bare en vanlig seriekamp. Det var en erklæring fra Denver om at de ikke forsvinner stille, og et løfte fra Utah om at deres ombygging ligger foran skjema. Neste gang disse to møtes, ikke bli overrasket om innsatsen er enda høyere.