Balmaseda gjør seg klar for den store kvelden: tårer, følelser og hjertet til et lokalsamfunn i full oppslutning om Den levende lidelseshistorie

Finnes det et sted hvor påsken oppleves med en intensitet som treffer deg i sjelen, så er det Balmaseda. Jeg har ferdes i kroker og kanter av Bizkaia i flere tiår, og hvert år når denne tiden nærmer seg, vet jeg at stemningen i byen endrer seg. Det er ikke bare forberedelsene som gir liv; det er en dempet, underliggende følelse som henger i luften, som et løfte som snart skal innfris. I 2026 har dette løftet et navn: Aitor Sollano.

Torsdag, under generalprøvene, fikk jeg se det. Jesus i årets lidelseshistorie klarte ikke å holde tårene tilbake. Og dette handler ikke om en skuespiller som forbereder seg til en rolle; dette handler om noen som, som han selv betrodde meg, lar denne figuren «gå inn i deg og forandre deg som menneske». Sollano spiller ikke en rolle – han lever lidelseshistorien, og den ektheten treffer deg. Når du ser ham vandre gjennom brosteinsgatene, fra Plaza de San Severino til Golgata, skjønner du at dette for Balmaseda ikke er en forestilling, det er en kollektiv trosbekjennelse.

Over to århundrers historie og en følelse som aldri blir gammel

Noen kaller den den eldste lidelsesforestillingen i Baskerland, og det med rette. Men vi som er herfra, vi som har vokst opp med den, vet at det viktigste ikke er rekorden. Det er hvordan lokalsamfunnet hvert år legger seg i selen for at resten av verden skal forstå hva dette handler om. Det handler ikke bare om Via Dolorosa. Det er måneders forberedelser, hundrevis av statister som stiller opp, den grundige omsorgen for hvert eneste draktdetalj, og lyssettingen som gjør den historiske bykjernen til et Jerusalem fra det første århundre.

Disse dagene vil alle som går langs Calle Mayor møte en helt spesiell atmosfære. Folk på balkongene gjør de siste finjusteringene på pynten, barna spør om de romerske soldatene, og barene gjør klar pintxos til strømmen av besøkende som, som alltid, fyller byen. Vi snakker om tusenvis av mennesker. Sociedad Deportiva Balmaseda Fútbol Club bidrar for eksempel alltid til festen, men i disse dagene flytter oppmerksomheten seg til hjertet av byen – til gatene, til innbyggerne.

Dette bør du vite for å få med deg alle detaljer

Hvis du tar turen – og jeg vet at mange av dere gjør det hvert år – har jeg noen viktige punkter for at opplevelsen skal bli komplett. Dette er ikke en enkel turistutflukt; det er å fordype seg i en bys sjel.

• Høydepunktet: Selve lidelsesforestillingen, med korsfestelsen, er det sentrale øyeblikket. Det anbefales å komme tidlig for å sikre seg en god plass, spesielt i områdene rundt San Roque og Golgata.
• Mer enn et skuespill: Aitor Sollano er ikke alene. Bak ham står over 400 personer, alle frivillige, som med sin stille innsats gjør dette årlige underet mulig.
• Været er ingen unnskyldning: Jeg har hørt flere spørre etter den berømte «Balmaceda» fra værmeldingene, men jeg kan love dere at når følelsene sitter så dypt, så kan ikke en eneste regndråpe ødelegge stemningen. Lidelsesforestillingen finner sted, samme om det regner eller tordner.

I går kveld, mens de gjorde de aller siste forberedelsene, traff jeg flere fra organisasjonskomiteen. Trettheten var tydelig, men også tilfredsstillelsen. «Jesus fra Balmaseda», som han kjærlig kalles, vet at han igjen må holde tårene tilbake. Og vi som er der, vi vet at vi gjør det samme. For når alt kommer til alt, er den levende lidelseshistorien ikke bare en tradisjon; den er hjerteslaget til et lokalsamfunn, og i år er det Aitor Sollano som minner oss på det – med hvert blikk, med hvert skritt, med hver tåre. Ikke gå glipp av det.