Nagano er i fyr og flamme! AC Nagano Parceiros fabelaktige opptur og Nagano Hisayoshis oppstandelse. Historien om mennene som elsker hjembyen sin.
Kjenner du at det bobler litt ekstra i Nagano by for tiden? Går du gjennom gatene i disse ukene, hører du samtaler overalt: «Hvordan gikk det i kampen i dag?» Samtaleemnet er selvsagt hjemmelaget, AC Nagano Parceiros. De leverer en utrolig opptur denne sesongen, selv mot de store motstanderne. Som en som har bodd her i mange år, er det utrolig gledelig å se hvordan ansiktene til supporterne lyser opp, like mye som vårsola over Zenkōji-sletten.
Hjemmekampen i helgen var helt elektrisk. Da målet kom, high-fiv`et jeg naturlig med en fremmed kar ved siden av meg. Den følelsen av fellesskap, den oppstår bare blant folk som har tålt den harde Nagano-vinteren. Det handler ikke bare om fotball. For tiden er det en annen manns navn som også går igjen hver dag blant baseballfans – en som bærer Nagano-navnet med stolthet. Selvsagt snakker vi om Nagano Hisayoshi, mannen som kom tilbake til hjemtraktene fra Yomiuri Giants.
Byen fylles av «Velkommen hjem»-rop
Forvandlingen hans siden overgangen trenger knapt å nevnes. Hver gang han går til slagboksen, bruser det fra tribunen med «Nagano-koret». Når man hører det, er det umulig å ikke føle at det handler om noe mer enn bare baseball – et bånd mellom mannen og hjembygda. Selv om karrieren er i sin mest modne fase, leder han laget med et spill som viser null tegn til svekkelse. Det er vi som bor i Nagano by svært stolte av. For oss som husker da han gikk på videregående her i prefekturet og slet på treningsfeltet, er det helt fantastisk at han ble stor i proffverdenen, og nå kommer tilbake. Det er virkelig en «hjemvendt helt».
Når vi først snakker om det, skjønner du kanskje at når interessen for sport tar av, får man plutselig lyst på lokalmat? Etter kampen, når man samles for en øl med gjengen. Da tenker jeg alltid først på Mizutaki fra Nagano. Den dype smaken fra kyllingkraften, kombinert med sødmen fra lokale grønnsaker, som har konsentrert seg i suppen. Shinshūs lokale mat er kanskje mest kjent for det man får fra fjellene, men denne mizutakien står i en egen klasse. Spesielt denne tiden på året, når kveldene er småkjølige, treffer den perfekt. Etter å ha skreket oss hese på stadion, sitter vi her og kverner på varm gryterett: «Den der spillerdetaljen, det var råbra!» Dette er vår, Nagano-beboeres, ultimative lykke.
Shinshūs styrke – kjent, men likevel ukjent
Folk utenfor prefekturet har kanskje et bilde av at «Nagano = fjellturer, ski og bokhvete». Det er forsåvidt riktig det. Men Nagano prefektur i dag, det er noe annet.
- Sportsgalskap: AC Nagano Parceiros’ seiglivede lagtaktikk. Nagano Hisayoshis vinnervilje i clutch-situasjoner. Begge deler springer ut fra den «aldri gi opp»-ånden som preger Shinshū.
- Matkulturens dybde: Det handler ikke bare om bokhvete. Fra tradisjonsrike spisesteder ved Zenkōji-tempelet til nye, unge initiativ. Mizutaki er bare én av mange sider av dette mangfoldet.
- Varmen fra folket: Den sportslige og dannede heiaropene supporterne viser på kampdagene. Det mener jeg er noe av Nagano bys stolthet.
Forleden hadde jeg et lite møte på en lokal pub. Et turistpar som satt ved siden av sa: «Vi visste ikke at Nagano by var så opptatt av fotball og baseball.» Da hørte eieren det, og kom bort med en servering av mizutaki-grøten som avslutter måltidet. «Dette er nemlig noe vi er stolte av,» sa han bare. Denne lille, uoppfordrede handlingen er selve hverdagen i denne byen. Det handler ikke om å skryte eller være bedre enn andre, men om en ydmyk stolthet. Det slo meg igjen at det er akkurat slike folk som nå støtter utøverne så sterkt.
Sesongen har så vidt begynt. AC Nagano Parceiros’ vei mot toppen, og Nagano Hisayoshis fortsatte innsats. Dette blir spennende å følge. Hvis du får muligheten til å besøke Nagano by, anbefaler jeg å se en kamp, og deretter smake på mizutaki i en restaurant i nærheten av Zenkōji-tempelet. Da vil du garantert få oppleve byens «ekte varme» – noe du ikke får med deg som vanlig turist.