Pleiekrisen i Tyskland: Flere og flere eldre har ikke råd til sykehjem
Dette er tall som får en til å måpe. Den nye statistikken om pleie i Tyskland er ute, og den viser en negativ rekord som bekymrer meg dypt, som en som har bodd her i over fem tiår. 37 prosent av alle på sykehjem er nå avhengige av sosialhjelp. Hver tredje! Dette er ikke bare et tall fra en departementsrapport – det er fedre, mødre, naboer, som har jobbet hele livet, betalt inn skatt og kanskje til og med bygd sitt eget hus. Og nå strekker pengene rett og slett ikke til.
Når pensjonen ikke strekker til: Den dyre plassen på sykehjem
Regnestykket er egentlig ganske enkelt, men resultatet er knusende. Kostnadene for en plass på sykehjem skyter i været. Vi snakker om månedlige summer mellom 2 500 og 4 000 euro – avhengig av region og omsorgsnivå. Den lovfestede pensjonen derimot? I snitt ligger den på drøyt 1 500 euro. Her er det et gap som stadig flere ikke lenger kan tette. Før i tiden sa man: "Aldersomsorgen er trygg." I dag må jeg si: For mange blir alderdommen et økonomisk sammenbrudd.
Særlig snikende er det at det ikke bare rammer de som hadde lite fra før. Selv de med et lite hus eller litt penger på konto, blir fort ribbet. Først må egne midler brukes opp før staten trer inn. Jeg hører det ofte fra bekjente hvis foreldre nå er på hjem: "De sparte hver eneste krone hele livet, og nå er alt borte." Det er bittert.
Helseeksperter slår alarm: Frykter "pleiekollaps"
Fremtredende representanter for helseforsikringsselskapene har derfor i månedsvis advart mot pleiekollapsen. Og de har rett. Den nåværende sosialhjelpsandelen er den høyeste vi noensinne har hatt. Dette er en temperaturmåler på et samfunn som svikter sine eldste. Men hva skyldes det egentlig? Svaret er sammensatt, men hovedårsakene er lette å peke på:
- Økende personalkostnader: Vi trenger sårt flere pleiepersonell. For å tiltrekke og beholde dem må lønningene opp. Det er riktig og viktig, men fører automatisk til høyere hjemmebetalinger.
- Inflasjon og energikostnader: Hjemmene selv sliter med eksploderende priser på strøm, oppvarming og mat. Også dette veltes over på beboerne.
- Mangel på fagpersonell: Dette punktet er selve kjernen i problemet. Det mangler rett og slett hender som kan pleie. Færre og færre unge vil ta denne knallharde jobben.
Og mangelen på pleiepersonell rammer for lengst ikke bare hjemmene. De som pleies hjemme – den såkalte hjemmepleien – står ofte overfor et enda større problem. Pårørende er overveldet, og å finne en hjemmetjeneste som har ledig kapasitet, er i mange regioner rene lotteriet. Pleieren ved siden av som stikker innom, er en utdøende rase.
Fra vugge til grav: Systemet har sprekker
Noen ganger får jeg følelsen av at denne pleiekrisen gjennomsyrer alle livets områder. Også situasjonen innen barnevernet er alarmende. Også der mangler det sårt etter familier og fagpersonell som kan ta seg av barn som har det vanskelig. De aller minste, som trenger vår beskyttelse mest, faller gjennom samme rutenett som de eldste. Fordi rammebetingelsene rett og slett er katastrofale. Hvem gidder å utsette seg for det i dag? Lønna er ofte dårlig, anerkjennelsen null, stresset enormt.
Det kan da ikke være sånn at vi i et av verdens rikeste land svikter våre gamle og våre svakeste på denne måten. Politikerne har i årevis snakket om omsorgsreformer, om avlastning og bedre lønn. Altfor lite har skjedd. Pleie i dette landet trenger ikke søndagstaler, det trenger handling. Ellers vil dagens 37 prosent om noen år være normalen – og det totale sammenbruddet bare et spørsmål om tid.