Hjem > Samfunn > Artikkel

Hva jordskjelvene lærer oss: Minner om ristingen fra 311, Tsunamien i Indiahavet og jordskjelvet på Cebu som taiwanesere aldri glemmer

Samfunn ✍️ 李台生 🕒 2026-03-12 18:48 🔥 Visninger: 1
Forsidebilde

De fleste av oss kjente nok på ristingen i natt, ikke sant? Selv om det bare varte i noen få sekunder, var den der – den vonde klumpen i magen, som kanskje ble hengende hele kvelden. I Taiwan er jordskjelv som en gammel kjenning for oss, bare at denne kjenningen har litt dårlig temperament og minner oss på sin eksistens med ujevne mellomrom. Gjennom årene har noen risting satt seg ekstra godt fast, og de er umulige å glemme.

Den kvelden, Hualiens rystelser

Jeg husker , jordskjelvet i Hualien med styrke 5.7. Den høyeste intensiteten nådde , og det kjentes godt helt til Taipei-området. Jeg satt i stua og så på TV da det plutselig føltes som om alt snurret rundt. Lysekronen svingte som en huske, og vann skvulpet utover halve bordet. Etterpå viste dataene at det ikke var det kraftigste, men den plutselige rystelsen gjorde at mange venner i Taipei for første gang fikk erfare: «Å, dette er altså hverdagen for folk i Hualien.» Da jeg senere snakket med lokale derfra, fortalte de at de for lengst hadde utviklet et slags rolig sinn. De rister på hodet, men livet går videre. Våkenheten og beredskapen er likevel alltid der.

Japan 311, en evig sorg

Når vi snakker om jordskjelv, kan vi ikke unngå å nevne Tōhoku-jordskjelvet i 2011. Den ettermiddagen var jeg på kontoret da en nyhetsvarsling dukket opp – et voldsomt jordskjelv med styrke 9.0 utenfor kysten av Nordøst-Japan. De neste timene viste TV-skjermer over hele verden bilde etter bilde av tsunamibølgene som slukte by etter by. Selv om Taiwan ligger langt unna, kjente alle på en felles klemt følelse. Å se de kjente gatebildene bli til hav, maktesløsheten sitter i ennå. Det skjelvet gjorde også taiwanesere mer årvåkne: Vi lever også i ringen av ild langs Stillehavet. En katastrofe av denne størrelsen, ingen kan si med sikkerhet at den ikke kan ramme oss en dag.

Tsunamien i Indiahavet, århundrets katastrofe

Beveger vi oss lenger tilbake, nådde Jordskjelvet i Indiahavet i 2004 hele 9.1, og utløste tsunamien i Sør-Asia som tok over to hundre tusen menneskeliv. Den gang var ikke internett like utbredt som i dag, men TV-nyhetene sendte bilder fra Thailand, Indonesia og Sri Lanka om og om igjen. De idylliske feriestrendene ble forwardlet til et mareritt på et øyeblikk. Jeg husker at jobben min startet en innsamlingsaksjon, og folk nølte ikke med å gi av det de hadde. Inntrykket satt virkelig i hjertet. Helt til nå, hver gang jeg ser en dokumentar om det, kommer den vonde klumpen tilbake.

Jordskjelvet på Cebu, en påminnelse like ved

Hvis vi spoler frem til nylig, skjedde jordskjelvet på Cebu i 2025 på Filippinene, men via sosiale medier spredte katastrofebildene seg over hele verden på et blunk. Synet av de kollapsede hundre år gamle kirkene og de panikkslagne innbyggerne minnet oss på at jordskjelv aldri respekterer landegrenser. Taiwan og Filippinene ligger på samme aktive grense mellom jordplater. Det som skjedde på Cebu i dag, kan like gjerne skje hos oss i morgen. I den perioden begynte mange venter for alvor å sjekke nødpakken hjemme, noen organiserte til og med grupper for å lære førstehjelp. Bevisstheten om at «ulven faktisk kan komme» var sterkere enn noen gang.

Det jordskjelvene lærer oss

Etter å ha opplevd så mye risting og rystelser, har vi lært noen lekse. De fleste skjønner at det er bedre å være forberedt enn å gå i panikk. Her er noen grunnleggende beredskapsråd jeg mener er viktigst, og som jeg gjerne deler:

  • Sikre møbler: Store garderobeskap, bokhyller og TV-er må festes til veggen med L-formede beslag. Under et skjelv kan de bli de farligste drapsmaskinene.
  • Ha en nødpose klar: Plasser den lett tilgjengelig ved inngangsdøren. Den bør som et minimum inneholde vann, tørrmat, lommelykt, radio, ekstra batterier, kopier av viktige dokumenter og litt kontanter.
  • Tre trinn ved evakuering: Gå i dekning, beskytt hodet, hold deg fast. Det viktigste er å beskytte hodet. Ikke stress med å åpne dører eller løpe ut.
  • Sjekk gass og vann/strøm: Kjenner du gasslukt etter ristingen, steng umiddelbart hovedventilen og luft ut. Ikke under noen omstendigheter bruk åpen ild.
  • Følg offisielle kanaler: Last ned den sentrale værtjenestens app for raske jordskjelvvarsler, så du får korrekt informasjon først og ikke blir villedet av ubekreftede rykter.

Jordskjelv er en del av skjebnen til dette landet. Vi kan ikke velge det bort, men vi kan velge hvordan vi møter det. Jeg håper at hver risting gjør oss mer årvåkne og mer sammensveiset. Neste gang jorden skjelver, håper jeg vi alle klarer å stå støtt, og så spørre hverandre: «Går det bra med deg?»