Klyngebomber rettet mot sivile igjen: Den uforglemmelige dagen i Mykolajiv og Kharkiv i 2022
Krigen er ikke over. Den svarte røyken som dekket himmelen over Kharkiv i februar 2022, og grusomhetene da klyngebomber traff boligområder i Mykolajiv, står fortsatt som dype sår i ukrainsk jord, selv i 2026. Nylig har ordet "klyngebomber" igjen blitt et brennbart tema i det internasjonale samfunnet, ettersom russiske styrker trapper opp offensiven i østlige og sørlige deler av Ukraina. Men det vi må huske, er ikke bare navnet på våpenet, men de tragiske historiene om sivile som våpnene har etterlatt seg.
Et internasjonalt tabu: Grusomhetene som ignorerte konvensjonen
Klyngebomber er våpen som sprer hundrevis av mindre bomber over et stort område for å ramme samtidig. Fordi ødeleggelseskraften er så enorm, har Konvensjonen om klyngeammunisjon blitt undertegnet av over 100 land som forbyr bruk, produksjon og overføring. Likevel har krigen i Ukraina tydelig vist hvor maktesløst dette tabuet kan bli i virkeligheten. Spesielt i begynnelsen av 2022, ifølge lokale kilder, slapp russiske styrker klyngebomber vilkårlig over større ukrainske byer, inkludert Kharkiv og Mykolajiv.
Kharkiv i februar 2022, og ropet fra Mykolajiv
Klyngebombeangrepet i Kharkiv i februar 2022, rett etter krigsutbruddet, var et sant helvete på jord. Klyngebombene, som falt overalt – i boligområder, skoler og sykehus – forvandlet på et øyeblikk sivile trygge steder til åsted for massedrap. Bare noen måneder senere gjentok den samme tragedien seg i havnebyen Mykolajiv. Øyenvitneskildringer fra klyngebombeangrepet i Mykolajiv på den tiden formidlet levende omfattende tap av menneskeliv nær parker og lekeplasser. Dette gjorde det uunngåelig å kritisere hendelsene som ikke bare en militær konflikt, men en klar krigsforbrytelse rettet mot sivile.
En forbannelse i jorden: Tidsbomben av udetonerte eksplosiver
Men det største problemet er at det fortsatt pågår. Den største trusselen fra klyngebomber ligger i de udetonerte eksplosivene (UXO). Mange av de hundrevis av mindre bombene eksploderer ikke umiddelbart når de treffer bakken, og blir liggende begravd i åkre og landsbyer uten å bli ryddet opp. Det er som om millioner av landminer er strødd ut over hele landet. Ifølge rapporter, selv fire år etter krigsutbruddet, kommer det stadig meldinger om ulykker i utkanten av Kharkiv og Mykolajiv, hvor sivile som dyrker jorden eller samler skrapmetall, mister livet etter å ha kommet bort i udetonerte klyngebomber. De forferdelige ulykkene der barn forveksler dem med leker, minner alle som bor her om frykten for en krig som aldri tar slutt.
Det klyngebombene etterlot seg, er bare ruinerte byer, mennesker som aldri kommer tilbake, og udetonerte eksplosiver som vil true landet i flere tiår fremover. Krigens redsler er ikke en historie på en skjerm man ser på lang avstand. Akkurat nå, i dette øyeblikk, er noens liv truet av fragmenter fra klyngebomber fra den dagen i 2022.
- Klyngebombenes brutalitet: Vilkårlig drap over store områder, undergraving av prinsippet om beskyttelse av sivile.
- Trussel mot fremtidige generasjoner: Langsiktig sikkerhetstrussel fra udetonerte eksplosiver, ødeleggelse av jordbruksland.
- Manglende internasjonal respons: Fornyet debatt om effektiviteten til konvensjonen om klyngeammunisjon.
Kan vi si at krigen er over? I hvert fall har ikke dagen kommet hvor himmelen og jorden i Ukraina er fullstendig trygge. Klyngebombene fra den dagen er fortsatt her, og fortsetter sitt stille drap.