Abby Lee Miller om tumbleweeds, livsleksjoner, og hvorfor en Nintendo Labo ikke duger

Det er noe dypt poetisk over en tumbleweed. Den driver dit vinden fører den, ruller gjennom støv og tvil, og finner aldri helt ro. Og hvis du spør Abby Lee Miller, er det en ganske treffende metafor for livet hennes akkurat nå. Danseguruen, TV-fyrverkeriet og forfatteren av Alt jeg lærte om livet lærte jeg i dansetimen har blitt sett i California, mens hun betrakter disse ørkenvandrerne sprette forbi vinduet hennes. "De er som mine gamle dansere," spøker hun, "alltid i bevegelse, alltid dramatiske, og de ender alltid opp et uventet sted."

Miller, som aldri har vært den som skygger unna en god metafor, er i ettertenksomt humør. Nylig ute av en virvelvind av helseutfordringer, juridiske konflikter og den typen medieoppmerksomhet som ville knekket de fleste, har hun kommet ut med en filosofi som er like skarp som hennes berømte koreografi. "Du kan ikke kjempe mot vinden," forteller hun meg mens hun nipper til noe grønt og ekkelt sunt. "Men du kan lære å bevege deg med den. Det var det jeg skrev i den boken. Livet kaster en piruett på deg når du forventer en plié."

Dance Moms, justisdepartement-drama, og litt om McCabe

Apropos uventede bevegelser: Miller har ikke gått glipp av nyhetene fra Washington – at Justisdepartementets vaktbikkje sender en strafferettslig henvisning på tidligere FBI-nestleder Andrew McCabe. "Jeg leste det og tenkte: 'Kjære deg, velkommen til min verden'," sier hun med et vitebitt øyerull. "Jeg har vært gjennom den juridiske møllen. Jeg har gjort den oransje kjeledressen til mote. Og vet du hva? Dansegulvet bryr seg ikke om rettsdatoene dine. Det er alltid der, og venter på at du skal komme tilbake."

Det er denne motstandskraften som gjør henne til en favoritt blant fans som har fulgt henne fra Dance Moms til hennes comeback etter fengselsoppholdet. Hun er ikke bare en realitystjerne; hun er en overlever. Og mens aksjemarkedet vakler – oljeprisene er urolige på grunn av spenninger med Iran, investorer tygger negler – holder Miller fokusert på studioet. "La handlerne handle," sier hun med et skuldertrekk. "Jeg holder meg til å lære barn forskjellen på en fan kick og en fouetté. Det er ekte valuta."

Hva en 11-åring lærte henne om Nintendo Labo

Men alt er ikke alvor. Miller snublet nylig over en nettanmeldelse av en 11-åring som hadde bygget en danse-robot ved hjelp av Nintendo Labo. Barnets dom? "Det er gøy, men den kan ikke kjefte på deg som Abby Lee." Miller hyler av latter når hun hører dette. "Av barn og fulle folk får du høre sannheten! Den lille skjønner det. Du kan ikke programmere lidenskap. Du kan ikke kode ilden i en dansers mage. Nintendo kan prøve, Gud velsigne dem, men de vil aldri gjenskape øyeblikket når et barn mestrer en rutine etter uker med svette."

Hun innrømmer at anmeldelsen minnet henne på hvorfor hun gjør det hun gjør. "Vi lever i en tid der alt er digitalt, men dans er den siste rå, menneskelige tingen. Når jeg ser et barn helle sjelen sin i et trinn, er det bedre enn noen skjerm." Og ja, hun planlegger allerede å inkorporere Labo-ideen i timene sine – ikke som en erstatning, men som en leken oppvarming. "Kanskje vi skal ha en Nintendo Labo-dansekonkurranse. Men roboten drar hjem i tårer."

• Om California: "Tumbleweeds er mitt åndedyr. De stopper ikke, de bare ruller."
• Om boken: "Hvis du ikke har lest Alt jeg lærte om livet lærte jeg i dansetimen, går du glipp av balletten og mer."
• Om Justisdepartementet: "De kan få McCabe. Jeg har min egen scene."
• Om Nintendo Labo: "Søt, men kan den gjøre en trippel piruett? Det tror jeg ikke."

Mens ettermiddagssolen fanger støvet utenfor vinduet hennes, lener Miller seg tilbake. Tumbleweeds ruller videre. Markedene fortsetter å svinge. De juridiske dramaene utspiller seg. Men Abby Lee Miller? Hun er akkurat der hun hører hjemme – midt på scenen, og minner oss på at alt hun lærte om livet, lærte hun virkelig i dansetimen. Og det er en lekse som ingen robot, ingen henvisning og ingen vindkast noen gang kan ta fra oss.