Reds mot Waratahs 2026: Sen Gordon-dobbel sikret dramatisk seier i Super Rugby-klassiker
Er du en fan av gammeldags, skjellsettende rugby, var lørdagskvelden på Suncorp Stadium ditt hellige sted. Queensland Reds og NSW Waratahs – to lag som har barket sammen siden 1882 – serverte en Super Round-klassiker som holdt 52.000 tilskuere i åndeløs spenning helt til siste slutt. Og da støvet la seg, var det en sen dobbelpakke fra lynvingen Gordon på Reds som knuste hjertene til Waratahs og sendte hjemmepublikummet ut i vill ekstase.
Dette var ikke bare nok en serieomgang; det var et oppgjør fylt til randen med historie og nag. Du kunne føle spenningen helt fra tunnelløpet. Tahs, desperate etter å bryte en tapsrekke på tre kamper i Brisbane, kom som et olja maskineri. Fremoverrekka deres, anført av kaptein Hugh Sinclair, satte tidlig inn støtet og la press på Reds. Men Queensland fant, som de så ofte gjør i dette oppgjøret, en måte å henge seg på med nebb og klør.
En Førsteomgang for Bøkene
De første førti minuttene var som et sjakkspill i hundreogsytti. Waratahs' åpningsspiller Tane Edmed dirigerte spillet praktfullt, tvang Reds bakover på banen med presise spark, og satte to straffespark som ga bortelaget en 13‑7-ledelse til pause. Reds' eneste forsøk kom fra et glimt av individuell briljans – sisteskanse Jock Campbell som skar gjennom et gapende hull i Tahs' forsvar etter en smart innsidepasning fra Hunter Paisami. Men du visste bare at det beste skulle komme.
Gordon-showet
Uansett hva trener Les Kiss sa i garderoben, virket det. Reds kom ut til andre omgang med fornyet gift. De begynte å vinne duellene, og fremspillet, dirigert av Fraser McReight, tvang Waratahs til ukarakteristiske feil. Men hver gang hjemmelaget så ut til å ta kontroll, slo Tahs tilbake. Det var brutalt, det vakkert, og det bygget opp mot noe helt spesielt.
Med tolv minutter igjen på klokka og Waratahs fortsatt hengende ved en 24‑19-ledelse, gikk kampen inn i sitt siste, vanvittige kapittel. Og det var da Gordon, den 23 år gamle fartsdemonen som hadde vært relativt rolig hele kvelden, bestemte seg for å slukke lysene. Først, i det 72. minutt, tok han imot en flat pasning fra Tate McDermott, satte inn et steg på venstre fot, og brente tre forsvarere for å score i hjørnet. Konverteringen bommet, men skaden var skjedd – utlignet til 24‑24.
Hvis det ikke var nok, sparte Gordon sin pièce de résistance til kampens aller siste spill. Dypt på sin egen banehalvdel snappet Reds en Waratahs-linjeutkast. McDermott så rom bak maulen, spilte Gordon på kort linje, og vingen eksploderte. Han chipet ballen fremover, tok den igjen, og løp 45 meter for å sette ballen i mål under stengene idet sluttsignalet gikk. Suncorp Stadium eksploderte som en vulkan.
Nøkkeløyeblikkene som Definerte Kampen
- Gordons 72.‑minutts hjørneløp: Utlignet for Reds da de så ut til å mangle ideer.
- Ballvinningen i det 78. minutt: Fraser McReights "jackal" ga McDermott plattformen til å sette i gang den siste kontringen.
- Gordons chip‑og‑hent i det 80. minutt: Ren rugbypoesi – iskald avslutning under ekstremt press.
- Waratahs' mållinjestopp (65. min): De holdt Reds oppe over linjen, noe som der og da føltes som et kampavgjørende øyeblikk.
Etter kampen kunne et sjokkert Waratahs-lag bare undre seg over hva de hadde sluppet fra seg. For Reds var det en bekreftelse – et bevis på at deres aldri-gi-opp-holdning, støpt i smeltedigelen av dette eldgamle australske rivaloppgjøret, kan snu en kamp på hodet på et blunk. Mens Suncorp-lyset badet de feirende spillerne i gull, var én ting krystallklart: når Reds og Waratahs stanges, er du gal om du ser bort.
Denne kampen vil bli snakket om i puber i Brisbane i årevis. Og for Gordon? Han har nettopp etset navnet sitt litt dypere inn i folkloren til denne praktfulle kampen. Klar for neste kapittel.