Yuji Kamitari og «Juninattslangen»: Hvorfor denne legendariske kultfilmen blir verdsatt på nytt
Den groteske gløden fra «Juninattslangen»
Nesten et kvart århundre etter premieren, når man snakker om dette verket, legger man alltid til ordene «uforglemmelig». Den regnvåte byen, den klamme, klebrige fuktigheten, og den verdensanskuelsen der erotikk og vold fra dypet av mennesket smelter sammen. Like mye som den geniale regissøren Shinya Tsukamotos ferdigheter, er det Yuji Kamitaris intense og desperate spill som gir historien realisme. Rollen han spiller er en tilsynelatende vanlig kontormann, men han bærer på noe mørkt i sitt indre, og brytes sakte, men sikkert ned. Spesielt ansiktsuttrykket han viser i regnet mot slutten, er en legendarisk scene som fortsatt snakkes om i filmhistorien.
«Juninattslangen» fikk høy anerkjennelse på internasjonale filmfestivaler, og overskrider den enkle sjangerfilmens rammer. Som et kunstnerisk verk som utforsker «menneskets ensomhet» til det ytterste, fortsetter den å vinne nye fans over hele verden.
Skuespilleren Yuji Kamitari – en unik tilstedeværelse
Hans største tiltrekningskraft er utvilsomt hans væremåte, innhyllet i en «farlighet». Utenfor den stabile stjerneveien, har han en spenning som om han alltid balanserer på kanten av stupet. Når dette fanges på film, kan ikke publikum ta øynene fra ham. Selv etter det enorme inntrykket i «Juninattslangen», lot han seg aldri rive med av kommersialismen, men har holdt fast ved sin egen estetikk. Ser man tilbake på karrieren hans, trer disse karakteristikkene frem:
- Spennvidden mellom stillhet og bevegelse: Fra det følelsesløse, uttrykksløse ansiktet til den plutselig blottlagte lidenskapen. Kontrasten er ikke kalkulert, men et medfødt talent han besitter.
- Viljen til å bruke kroppen: Scenene der han blir gjennomvåt i «Juninattslangen» ble angivelig filmet i mange tagninger i regnet. Hans asketiske streben etter å uttrykke seg med egen kropp, uten bruk av stuntmenn, er velkjent i bransjen.
- Den uhyggelige stillheten: Bare hans nærvær på skjermen forandrer atmosfæren. Denne unike stillheten, der man ikke kan lese hva han tenker, er nettopp det som gjør ham til en karismatisk figur.
Disse elementene flettes sammen og gjør Yuji Kamitari til en sjeldenhet som balanserer på en knivsegg mellom «pervers» og «geni», noe som gir ham en lidenskapelig støtte fra en indre kjerne av dedikerte fans.
Hans karrierevei er svært unik. I yngre år jobbet han bak kulissene som scenograf. Han hadde altså ingen ambisjoner om å bli skuespiller, men talentet hans blomstret da han tilfeldigvis ble spurt om å være med i en uavhengig film. Anekdoten om at regissør Shinya Tsukamoto så denne filmen, ble sterkt tiltrukket, og endte opp med å caste ham i «Juninattslangen», er allerede legende blant filmfans.
Også etter «Juninattslangen» har han hovedsakelig vært aktiv i independent-film og eksperimentelt teater. Han viser seg sjelden på den store scenen, men hans tilstedeværelse blir bare større og større. Nylig gikk det rykter om at han faktisk holder på å skrive en essaysamling om sitt eget liv. Hva slags tekster denne fåmælte mannen produserer – bare tanken på det gjør en varm om hjertet.
Vi kunne ikke se ham under den nylige spesialvisningen, men ifølge folk med innsikt har innspillingen av en ny kortfilm startet. Hva slags verden vil Yuji Kamitari, som skapte mesterverket «Juninattslangen», vise oss neste gang? Det er kanskje tidlig å si, men jeg gleder meg allerede vanvittig til hans neste verk.