Stefanos Tsitsipas: Smellen i Indian Wells, men troen på Grand Slam-tittelen er intakt
Det finnes et bilde som sier mer enn tusen ord om Stefanos Tsitsipas sin situasjon i den kaliforniske ørkenen. Det er ikke et bilde av en vinnende forehand eller en perfekt stoppball, men ansiktsuttrykket hans etter det siste tapte poenget mot en motstander som, på papiret, burde være innenfor rekkevidde. Indian Wells, den femte Grand Slam-turneringen som mange kaller den, viser seg å bli en kirkegård av selvtillit for grekeren. Likevel, de som har møtt ham i garderoben i Tennis Garden, forteller om et annet blikk: ingenting som den knuste gutten etter visse tunge tap. Er det en metode i denne tilsynelatende krisen?
Ørkensanden og sprekkene man ikke bør se
La oss være ærlige: et tidlig exit i Indian Wells svir. Spesielt for en som Tsitsipas, som hadde lagt dette turneringsnederlaget bak seg etter skuffelsen i fjor. Den sakte banen i California har aldri vært hans favoritt, men for en potensiell Grand Slam-mester burde ikke slike distinksjoner eksistere. Så hvorfor er det, til tross for feiltrinnet, noen som fortsatt satser på ham? Fordi han på pressekonferansen ikke overga seg, tvert imot. "Jeg kan vinne en Grand Slam-tittel" gjentok han, og la vekt på hvert ord. Det er ikke den vanlige pliktfrase: det er mantraet han har båret på i månedsvis, hjørnesteinen i hans "vinnermentalitet".
Jeg snakker om den filosofien han har satt på papiret i boken sin, "Champion Mindset: Coach Yourself to Win at Life". Det er ikke bare en enkel håndbok for tennisspillere, men en ekte vademecum som Stef har brukt for å forvandle tap til læring. Hver gang du ser ham forlate banen med senket hode, vet du at han innerst inne allerede prosesserer alt: feil, slag, følelser. I Indian Wells har han hatt mye materiale å jobbe med, det kan jeg love deg.
Djokovic, Kyrgios og de andre: sannhetens øyeblikk
For å forstå hvor Tsitsipas er i dag, trenger man bare å se på speilet fra de siste tolv månedene. På den ene siden sammenligningen med kannibalen Djokovic: Djokovic vs Tsitsipas har blitt en klassiker, nesten en obligatorisk passasje for grekeren i turneringene som teller. På den andre siden, det humørfylte duellen med Nick Kyrgios. Den gangen i Wimbledon, Nick Kyrgios (AUS) vs Stefanos Tsitsipas (GRE), var ikke bare en kamp, det var en eksplosjon av nerver og rent talent, noe man husker. To utfordringer som har preget Stefanos' karakter mer enn noen seier i en ATP 250-turnering.
- Mot Djokovic: han lærte at mental styrke slår talent, hvis du ikke følger det opp med hodet.
- Mot Kyrgios: han forsto at man noen ganger må kunne forsvare seg mot kaos, og kanskje bruke det til å vokse.
- Lærdommen: det er ikke nok å spille bra, du må overbevise deg selv om at du kan være der, med dem, og slå dem.
Jeg tror fortsatt jeg kan klare det
De virkelige mesterne kjennes igjen i vanskelige tider. I dag er Tsitsipas i en gråsone, det ser vi alle. Men forskjellen mellom ham og så mange andre er at han fortsetter å erklære det, nesten rope det ut: "Jeg tror fortsatt jeg kan vinne en Grand Slam". Det er ikke arroganse, det er hans livline i det opprørte havet av rankinglister og kritikk. I Indian Wells tapte han et slag, men krigen om hans første Grand Slam-tittel er fortsatt åpen. Og hvis det er én ting vi har lært i alle disse årene vi har fulgt ham, er at når Stefanos setter noe i sikte, blir han nådeløs.
Så følg med de neste månedene. Grusbanesesongen er rett rundt hjørnet, og der kan tennisen hans synge igjen. Krisen i Indian Wells? Bare et kapittel i en bok han selv skriver, på sin egen måte, som en ekte hovedperson.