Bulls vs Munster: Munster gravde dypt og sikret to livsviktige poeng på Loftus
Er du Munster-supporter, så signerer du på den. Du hadde solgt unna halve kongeriket for det i pausen, ikke sant? Loftus Versfeld, den trykkokeren i Pretoria, har vært gravplassen for mange europeiske ambisjoner. Men i går kveld, i en kamp som hadde alt, gjorde Graham Rowntrees mannskap det Munster-lag er best på: de nektet å gi opp. Sluttfløyta lød over en Bulls mot Munster-thriller som endte i en elektriserende 27-27 uavgjort, et resultat som føles som en seier for den borteklarede Røde Armé og et knallhardt slag for hjemmelaget.
La oss være ærlige. De første førti minuttene så det ut som dette Vodacom Bulls mot Munster-oppgjøret skulle ende med cricketresultater. Bulls, som spilte med den intense høydelystfølelsen, var nådeløse. Rullemaulen deres var et godstog, og hver gang Munster prøvde å bygge opp angrepsspill, ble de bare slukt opp av hjemmeforsvaret. Du kunne kjenne energien renne ut av Munster-gutta. Med 17–3 under var det i ferd med å bli skadebegrensning. Men rugby er en rar sport, og i det andre omgangen startet, var det et helt annet Munster-lag som kom ut av tunellen.
Veien tilbake
Det var ikke en prøvescoring som satte i gang snuoperasjonen, ikke med en gang. Det var en dose rå vilje. De begynte å vinne duellene, noe de hadde mistet i første omgang. Jaktsparket, som hadde vært passivt, fikk plutselig brodd. Da Jack Crowley begynte å dirigere showet, kunne du se troen strømme tilbake i laget. En kjapp straffeprøve like før timen var spilt reduserte forspranget, og plutselig ble det stille på Loftus. Du kunne høre Munster-supporterne – de som hadde tatt den vanvittige turen – begynne å finne stemmen.
Det som fulgte, var en ti minutters periode med ren kaos. Prøvescoringer fra Jean Kleyn og deretter en genial individuell scoring av Shane Daly sendte Munster-benken i ekstase. De hadde snudd et 14-poengs underlegenhet til en 10-poengs ledelse. På Loftus. Mot et Bulls-lag som ikke hadde tapt der på evigheter. Det var klassisk Munster: stygt, nådeløst og fullstendig vakkert.
Men Bulls er ikke Bulls for ingenting. De kom tilbake med sin varemerke-styrke. En prøvescoring fra deres egen maul – en kopi av førsteomgangens dominans – utlignet stillingen igjen. De siste ti minuttene var en ren utmattelseskrig. Begge lag hadde sjanser, begge lag gjorde feil under det enorme presset. Det var en skikkelig kraftprøve.
Nøkkeløyeblikkene som avgjorde uavgjortresultatet
Da støvet hadde lagt seg etter denne Bulls mot Munster-eposen, var det de små detaljene som fortalte historien. Her er det som stakk seg ut fra tribunen:
- Scrum-duellen: Munster-førsterekka, ledet av den alltid pålitelige Jeremy Loughman, holdt stand mot et enormt press på tampen. Når din egen scrum går bakover i høyden med to minutter igjen, ber du for et dommerfløyte. De sto imot og nektet Bulls en kampvinnende straffe.
- Crowleys iskalde nerver: En bommet konvertering tidligere i omgangen kunne ha knekt ham. Men utspillerkapteinens spilleforståelse i siste kvarter var iskald. Han visste når han skulle sparke ut i hjørnet og når han skulle ta et kjapt spill. Det er tegn på en leder.
- Høydens pris: Man kan ikke ignorere det. Den tynne lufta på Highveld er en realitet. At Munster fortsatt vant dominante taklinger i det 78. minutt etter å ha vært i defensiven så lenge, sier alt om kondisjonen deres og den rene viljestyrken.
Så, hvor står vi nå? For fortellingen om Vodacom Bulls mot Munster, føles dette som et vendepunkt. Bulls vil se på det som to tapte poeng hjemme, et stort slag i kampen om en hjemmebanekamp i semifinalen. Men for Munster? De kom til Pretoria med sesongen på spill. De reiste hjem med to avgjørende ligapoeng og en psykologisk seier. Det er et resultat som holder deres skjebne i sluttspillet i egne hender, og mer enn det, det er en påminnelse til resten av ligaen om at dette Munster-laget, selv når de er i kne, rett og slett ikke vet hvordan de skal gi opp. Det er laget av mestere laget av.