Val Kilmer er tilbake – som AI-avatar i gripende nytt drama
For oss som vokste opp med VHS og kino på 80- og 90-tallet, er Val Kilmer selve symbolet på en epoke. Han var den kjølige iskongen i Top Gun, den forbanna rockestjerna i The Doors, og han var fyren som turte å stå ansikt til ansikt med både De Niro og Pacino i Heat. Etter at sykdommen tok stemmen og satte en stopper for karrieren, trodde vi kanskje at siste kapittel var skrevet. Men så dukker han opp igjen – midt i smørøyet, sterkere enn noensinne, men i en helt ny drakt.
Maskinen som husker Val
Nå er han aktuell med As Deep as the Grave, en psykologisk thriller som allerede har skapt bølger i bransjen. Her spiller Kilmer en forfatter på randen av sammenbrudd, og det er her det blir virkelig interessant: for å gjenskape ansiktet hans har teamet bak filmen trent opp en AI-modell på gamle opptak. Resultatet er så rørende at det gjør vondt å se på. Når sønnen, Jack Kilmer, leverer stemmen, smelter fortid og nåtid sammen på en måte som føles både grensesprengende og dypt personlig. Det er verken billig teknikk eller et stunt – det er en gave.
Øyeblikkene vi aldri glemmer
Mens vi venter på at den nye filmen skal lande på norske kinoer, kan vi jo mimre litt over høydepunktene som allerede ligger i arkivet. For de som vil fylle på med fysiske utgaver, kom Blood Out nylig på Blu-ray i en skarp utgave – en påminnelse om at Kilmer aldri var redd for å dukke opp i skikkelig B-action, selv på tampen. Her er noen av de store øyeblikkene vi setter pris på:
- Heat (1995): Chris Shiherlis, den desperate lillebroren i De Niros gjeng. Når han sitter der med skuddskader og skal overtales til å flykte, er det ren magi.
- Willow (1988): Som den sjarmøren Madmartigan – en rolle som gjorde ham til alles favoritthelt med et glimt i øyet.
- Tombstone (1993): «I'm your huckleberry». Nok sagt. Doc Holliday er og blir en legende.
- The Doors (1991): Han var så langt inne i Jim Morrison at man sverger på at det er gjenferdet av Lizard King selv.
Og så er det jo det lille faktum at Val faktisk er aktuell igjen – på ordentlig. Selv om det er en AI som hjelper ham tilbake, er det fortsatt hans sjel vi ser i hvert blikk. Heat og Willow er for lengst klassikere, men As Deep as the Grave viser at historien langt fra er slutt. Noen ganger trenger man bare en datamaskin og en sønn med samme blå øyne for å fortsette.