Mellom konflikt og hårklemmer for kurdiske kurdere i Tokyo: Øyeblikket da kultur blir en vare
Forrige uke forvandlet en gate i Shinjuku, Tokyo, seg øyeblikkelig til et anatolisk platå. En tyrkisk statsborger angrep en politibetjent, og i bakgrunnen sprakk en verkebyll rundt 'kurderne i Tokyo'. Ifølge lokale kilder skal den pågrepne mistenkte ha gitt uttrykk for misnøye rettet mot det lokale kurdiske miljøet. Dette er mer enn en enkel voldsepisode. Det er en identitetskrig som folkegruppen som lever i nasjonenes skygge, kurderne, opplever i en globalisert storby på 2000-tallet.
Kurdernes liv i Tokyo: Et folk uten stat
Kurderne i Japan, anslått til omtrent 2000 personer, kommer hovedsakelig fra det sørøstlige Tyrkia. De søkte for lenge siden om 'flyktningstatus', men den japanske regjeringen har, under diplomatisk press fra Tyrkia, knapt innvilget dette. Ankara definerer Kurdistans arbeiderparti (PKK) som en terrororganisasjon og reagerer sensitivt selv på kurdiske politiske ytringer på japansk jord. De nylige sammenstøtene i Tokyo mellom tyrkiske og kurdiske innbyggere, som også involverte politiet, viser at dette går utover en vanlig innvandrerkonflikt og vitner om Tyrkias lange arm som strekker seg inn i det japanske samfunnet.
For å synliggjøre sin eksistens, har kurderne i Japan noen ganger holdt demonstrasjoner under skilt med påskriften 'Republikken Tyrkia'. Denne paradoksale handlingen er et rop om at de juridisk sett er 'usynlige folk' med tyrkisk pass, men at de kulturelt sett aldri kan bli tyrkere.
Glimrende gull som motstand: Hårklemmer og brosjer
Men politisk undertrykkelse og gatekonflikter er ikke hele bildet. Det jeg nylig har lagt merke til, er et annet ansikt av kurderne som stille sprer seg på nettmarkeder og i boutique-butikker over hele verden. Nemlig kurdiske brudehodeplagg og brystbrosjer.
Disse tilbehørene, kjent som 'Herseygold 1 stk gullbelagt tyrkisk mynt-hårklemme' eller '1 par gullbelagt legeringsbrosje, tyrkisk kurdisk jente-brystsmykke' – hvor tyrkiske mynter er gullbelagt – er mer enn bare motegjenstander. Den arabiske mynt-totemet, inspirert av osmanske sølvmynter, var en del av medgiften og et identitetssymbol som kurdiske kvinner fra stammene tok med seg inn i ekteskapet.
Det interessante er at dette ikke bare forblir et folkekunsthåndverk, men utvikler seg til et globalt livsstilsprodukt. Unge kurdiske designere tolker den tradisjonelle 'Herseygold'-teknikken på en moderne måte og lanserer produkter som:
- Tyrkisk kurdisk brudebrosje, gullbelagt: Forvandles fra et blikkfang på en overdådig kjole til et hverdagslig, unisex-plagg som kan settes på jakkeslaget.
- Arabbasert mynt-totem-mansjettknapper: Kurdiske elit menns forsøk på å veve etnisk DNA inn i formell mote.
- 1 par gullbelagte legeringsbrosjer: Kombinerer vestlige brosjenåler med Midtøstens overflod, og fanger blikket til både midtøstenske magnater og europeiske kjøpere.
Kommodifisering av kultur: Dens skyggeside og muligheter
Når unge kurdere i Tokyo blir stemplet som 'terrorister' på gaten, livnærer kvinner fra samme folk seg ved å selge sine brudesmykker. Dette gapet er ironisk, men virkelig. Jeg ser to tendenser i dette fenomenet.
For det første, en kulturell overlevelsesstrategi. Jo mer politisk undertrykt et folk er, desto mer sofistikert og kommersielt blir deres kunst og håndverk. Man gjenskaper det tapte landet gjennom hodeutsmykning og brystbrosjer. For det andre, fremveksten av et nisjemarked. Globalt øker etterspørselen etter eksotisk kunsthåndverk, og spesielt fascinasjonen for midtøstensk og tyrkisk kultur har utløst en 'ottomansk retro'-bølge.
Dette er en klar forretningsmulighet. Produkter som ikke bare er 'kurdiske', men som bærer med seg en historie og håndverkerens preg, kan skape høy merverdi. Allerede har noen europeiske designere begynt å inkorporere disse mynt-totemene i kolleksjonene sine. Spørsmålet er om dette blir en genuin kulturell utveksling, eller bare nok en kulturell appropriasjon.
Den råe stemningen i Shinjuku og det glitrende metallet på Instagram er to sider av samme folks ansikt. Vi bør ikke bare konsumere kurdernes situasjon i Tokyo som utenriksnytt å klippe og lime. Vi må lese historien om 5000 års nomadetilværelse i en enkelt gullbelagt brosje skapt av deres hender. Det er ekte global forretningssans.