Pistons knuste 76ers (131-109): Analyse og nøkkeløyeblikk fra kampen
Noen kamper har en følelse av generasjonsskifte allerede fra oppvarmingen. Gårsdagens oppgjør i Little Caesars Arena var nettopp en slik kamp. Detroit Pistons viste nådeløs autoritet da de knuste Philadelphia 76ers med hele 131-109. Dette er ingen vanlig seier; det er lagets andre strake etter en fire kamper lang tapsrekke som begynte å så tvil. Og de gjorde det mot et lag som, til tross for skadeproblemer, fortsatt har navn som teller i denne ligaen. Riktignok savnet Philadelphia sin store mann, men gårsdagens kamp handlet om laget, om sulten og om total basketball.
Gjennomgang: En offensiv maskin kalt Detroit
Skal man gi en ærlig analyse av oppgjøret, er det første som slår en, den forbløffende lettheten Pistons beveget ballen med. Det var øyeblikk i andre periode, med en 38-24-scoring, hvor det så ut som de spilte mot et G League-lag. Sixers' forsvar, tegnet opp av Nick Nurse, prøvde alt: automatiske bytter, soner, konstante hjelpeforsøk... men ingenting klarte å bryte hull i vertenes ledelse. Detroit skjøt 52% fra feltet og 45% fra trepoengsland, rene videospill-tall.
For den som leter etter en rask oppsummering av hvordan denne overkjøringen ble tilberedt, bør man se på innsatsen fra senterne. Fraværet av Embiid merkes mer i egen kurv enn i motstanderens. Pistons gjorde akkurat hva de ville i malingsfeltet, både for å score og skape andre sjangser. Her var jobben til Duren og Stewart kirurgisk presis: stillferdig trøkk og rebounding av læreboka.
Grimes, Payne og ungenes show
Individuelt sett var det navn som fortjener plakat. Quentin Grimes hadde en av de kveldene som får en til å forsone seg med basketballen: 31 poeng, 7 målgivende og 5 trepoengere, med en beslutningsdyktighet som minnet om ligaens største shooting guards. Fra benken kom Cam Payne inn med storslegga: 20 poeng og en energi som smittet over på resten. Men hvis det er ett navn som gir håp for fremtiden i Detroit, er det VJ Edgecombe. Rookien, som allerede har vist glimt, eksploderte i går kveld: 15 poeng, 5 returer og 2 stjelinger, med en defensiv aktivitet som får håret til å reise seg. "Denne gutten kommer til å bli noe spesielt," betrodde en kilde fra garderoben i Detroit meg mens de pakket sammen sakene sine.
På Philadelphia-siden var det Tyrese Maxey som reddet æren, med 27 poeng og 6 målgivende, men han slet alltid mot strømmen. Ved sin side hadde han Paul George, som hadde en grå kveld: 15 poeng og 5 balltap, hemmet av fouls og manglende rytme. Uten Embiid mister laget ryggraden, og det merkes nå mer enn noen gang.
- Quentin Grimes (DET): 31 poeng, 7 målgivende, 5 trepoengere. Hans livs kveld.
- Cam Payne (DET): 20 poeng, 4 returer, 3 målgivende. Den perfekte innbytteren.
- VJ Edgecombe (DET): 15 poeng, 5 returer, 2 stjelinger. Fremtiden er her allerede.
- Tyrese Maxey (PHI): 27 poeng, 6 målgivende. Alene mot alle.
- Paul George (PHI): 15 poeng, 4 returer, 5 balltap. Langt, veldig langt unna sitt nivå.
Slik bruker man denne moralboosteren
Det store spørsmålet nå er: hvordan bruke denne seieren til å bygge noe solid. Pistons har to strake seire, og denne, mot et lag med reelle sluttspill-ambisjoner (enn så lenge desimert), bør være vendepunktet. J.B. Bickerstaff har funnet formelen: Grimes og Cade Cunningham (18 poeng og 8 målgivende i går) forstår hverandre perfekt, og benken leverer. Holder de dette nivået, er play-in langt fra en utopi.
For Sixers er beskjeden mer bitter. Forsvaret var en sil og avhengigheten av Maxey, altfor stor. Nick Nurse har lekser å gjøre, og Embiids retur haster. Men i NBA glemmer man ikke en kveld som gårsdagen. Detroit brølte, og de gjorde det med autoritet. Gamle rockere dør aldri, de tar bare en pause for å komme sterkere tilbake.