Noah Steen i nytt utspill: «Kjeftinger og jævla babyer» – her er hele dramaet
Det går unna for Noah Steen for tiden. Eller rettere sagt, det er hett til. Den tidligere Luleå-spilleren har havnet i hardt vær igjen, og denne gangen er det uttalelsene etter kampen som får pucken til å løfte skikkelig. Har man fulgt med på hockeyen over tid, vet man at dette er en historie med alt: sinne, tøffe tak og en god porsjon revansjelyst.
Utspillet som fikk begeret til å renne over
Det hele begynte egentlig ikke i studioet, men ute på isen. Men etter kampen brast det. Da valgte Noah Steen å ikke holde tilbake. Han kom med skarp kritikk mot motstanderlaget, og ordene var ikke akkurat hentet fra en høflighetsfrasebok. Å kalle motstanderne for «kjeftinger» og «jævla babyer» er ikke hverdagskost i svensk hockey, selv om alle som har vært i nærheten av et garderoberom vet at det koker under overflaten av og til.
Dette er ikke første gang Noah Steen er i sentrum av en storm, men det er definitivt første gang på lenge at ordene er så direkte. Man kjenner typen: en spiller som kaster seg over alt, som aldri viker unna en nærkamp eller en verbal duell. Det er nettopp den innstillingen som gjør at han både er elsket og hatet.
Svaret som venter: «Vi får se på lørdag»
Selvfølgelig tok det ikke lang tid før svaret kom. I en samtale som nå går varmt, svarte han på utspillet, og det var akkurat den frekkheten man forventer. Uten å nøle konstaterte han at dette ikke er noe man glemmer, og at svaret vil komme på isen. For den som har vært med før, lukter dette lørdagsderby lang vei.
For den som har gått glipp av dramaet, la meg bryte ned hvorfor dette er så mye større enn noen utvekslede skjellsord:
- Historien: Noah Steen har en fortid i Luleå, og det er alltid en ekstra nerv når en tidligere spiller vender tilbake.
- Innsatsen: Det handler om viktige poeng i tabellen, der hver takling og hvert mål kan være avgjørende.
- Stilen: Steens spillestil, hvor han som sagt kaster seg over alt, gjør at han alltid er midt i smørøyet. Han er ikke typen som sniker seg unna.
Joda, man kan synes det er unødvendig å kalle folk for babyer i et intervju. Men samtidig, er det ikke akkurat dette som gjør hockey så jævlig underholdende? Råe følelser, spillere som brenner og en rivalisering som vokser for hver uttalelse. Denne typen drama får man ikke kjøpt for penger. Det er ekte, det er ufiltrert, og det er akkurat hva man vil ha en grå tirsdag i mars.
Da sinne var på sitt verste, var det noen som sto nærme banen som så det hele. Og én ting er sikkert: det der vil sitte i veggene lenge. Når Noah Steen først tenner på, da vet man at det er for alvor. Nå er spørsmålet bare hva som skjer videre. Kommer han til å svare med enda flere mål? Kommer det til å smelle rett ved ansiktet? Eller vil han la klubben tale?
Uansett hva, kommer man til å ha øynene på ham. For når en spiller går ut så hardt som Noah Steen gjorde, da setter han seg selv i skuddlinjen. Og i denne ligaen glemmer man ingenting. Vi får se på lørdag, som han selv sa. Det blir nok en rysare.