Lov mot antisemittisme vedtatt i Senatet: Slik påvirkes ytringsfriheten
I går skjedde det noe mer på Palazzo Madama enn bare en enkel avstemning. Senatet ga endelig grønt lys til loven mot antisemittisme, et lovforslag som har åpnet en politisk og kulturell Pandoras eske, og som splitter ikke bare Parlamentet, men også opinionen. Lurer du på hva denne loven egentlig innebærer og hvorfor den har utløst et rabalder? Da har du kommet til rett sted. Dette handler ikke bare om en enkelt lov, men en skikkelig guide til loven mot antisemittisme for å navigere i en debatt som, tro meg, så vidt har begynt.
En rask godkjenning midt i applaus og protester
Senatets sal sa ja med 141 stemmer for. Et tall som kan virke klart, men som skjuler dype sprekker, spesielt på sentrum-venstre-siden. Lovforslaget, som ble sterkt ønsket av flertallet, fikk blankt nei fra Femstjernerbevegelsen og De Grønne og Venstrealliansen. Men det mest interessante kom fra Det demokratiske partiet (PD): en massiv avholdenhet som lukter av kapitulasjon, og et titalls senatorer brøt til og med ut og stemte imot. En splittelse som, skal jeg si dere, vil sette dype spor.
PDs "kompass" og valgets ubehag
Jeg har snakket med noen kolleger som følger partihovedkvarteret i Nazareno, og følelsen er som å balansere på en knivsegg. På den ene siden er en ubetinget fordømmelse av antisemittisme en urokkelig pilar for ethvert politisk parti som kaller seg demokratisk. På den andre siden risikerer de vide rammene i denne loven mot antisemittisme, ifølge mange jurister, å farlig innskrenke ytringsfriheten, spesielt når det gjelder kritikk av Israels politikk og støtte til den palestinske saken. Dette forklarer det interne jordskjelvet: Demokratene fant seg selv med et kompass i ulage, tvunget til å navigere på øyemål mellom historisk minne og frykten for å kriminalisere dissens. Og resultatet ble en avstemning som lukter lang vei av "verken med deg eller uten deg".
En lov som "kriminaliserer pro-palestinere"? Her er kjernepunktet
Da kommer vi til sakens kjerne, det som får gatene og en ikke ubetydelig del av intellektuelle til å rase. I miljøer nære Palestina-bevegelsen sier man rett ut: "Høyresiden vinner frem med en lov som kriminaliserer pro-palestinerne." Og det er nettopp det dette handler om. I forsøket på å definere og straffe nye former for antisemittisme, innfører lovteksten begreper som mange mener er tilsiktet vage. I praksis kan det å demonstrere utenfor et supermarked med skilt som "Boikott israelske produkter" eller rope "Fritt Palestina" under et tog, havne i den nye lovens gryte. Dette er ikke science fiction, det er gjennomgangen av loven mot antisemittisme som allerede får arrangørkomiteene for kommende demonstrasjoner til å skjelve på hendene.
For å forstå hvordan loven mot antisemittisme skal brukes i praksis, må man legge ideologiene til side et øyeblikk. Loven utvider rammene for såkalt "hatpropaganda" til også å omfatte handlinger og ord som, uten direkte å oppfordre til vold, skaper et "truende klima" mot det jødiske samfunnet. Poenget, og her ligger knuten, er at grensen mellom legitim politisk kritikk og trusler er hårfin. Og den vil overlates til dommernes skjønn. Et utsikter som, helt ærlig, får det til å gå kaldt nedover ryggen på enhver som har retten til å protestere kjært.
De tre viktigste stridspunktene som vil skape debatt
- Semantisk uklarhet: Begreper som "sionisme" og "antisionisme" beveger seg inn på et juridisk minefelt, med fare for å bli tolket som stand-ins for antisemittisk hat.
- Isolasjonseffekt: Frykten for sanksjoner kan føre til forebyggende selvsensur, og kvele den offentlige debatten om brennbare internasjonale temaer.
- Politisk utnyttelse: Flertallet kan notere seg et poeng, mens opposisjonen fremstår splittet, noe som gir regjeringen en fortelling om (tilsynelatende) nasjonal enhet mot hat.
Kort sagt, grønt lys i Senatet er ikke et mål, men starten på en lang og kompleks iverksettelsesfase. Ballen går nå videre til dommerne og, uunngåelig, til folket. For selv om minnet er en plikt, er det like sant at ytringsfrihet er en altfor verdifull rettighet til å håndteres overfladisk. Og fra i morgen av er vi alle kalt til å våke med et forstørrelsesglass.