Fra pysj til ESC-scenen: Veronica Fusaro sender "Alice" i ringen for Sveits i Eurovision 2026
Det finnes øyeblikk som føles som et varmt lyn. Akkurat et slikt har Veronica Fusaro nettopp opplevd. Musikeren fra Thun, som helt nylig satt ved kjøkkenbordet i pysjen og skrev låter, står plutselig i rampelyset til Europas største musikkscene. Siden i morges har låten hennes „Alice“ vært ute – og alle tegn tyder på at akkurat dette sporet vil representere Sveits i Eurovision Song Contest 2026. Det er ennå ikke offisielt bekreftet, men de som har hatt ørene åpne i det sveitsiske musikkmiljøet de siste dagene, vet at det lukter Grand Prix.
En reise fra kjøkkenbordet til rampelyset
For noen år siden satt Veronica Fusaro fortsatt i sin lille leilighet i Bern og skrev melodier hun knapt nok spilte høyt for seg selv. I dag snakker alle om henne. ESC-sirkuset har allerede for lengst begynt å spinne: „Alice“ er låten som de ansvarlige i ukesvis har omtalt som et hett tips. Og nå som singelen er offisielt utgitt, forstår man hvorfor. Det er den blandingen av en skjør stemme og en drivende beat – akkurat det som vil gå under huden på folk i Malmö eller hvor enn konkurransen finner sted i 2026. Historien bak? Typisk Fusaro: Hun spilte inn den første demoen klokken tre om natten, i nattkjole, fordi melodien rett og slett ikke ville slippe taket. Det er fra slike netter de største drømmene noen ganger blir født.
Hva som gjør „Alice“ så spesiell
Låten er ingen typisk ESC-powerballade. Den lever av et stille press, av linjer som setter seg fast som en ørevipp i sommerbrisen. Man hører at Fusaro ikke bare synger, men også produserer – beatene er rene, pausene sitter perfekt. De som lytter nøye, oppdager lag:
- Stemme: Varm, men med en viss intensitet – som om hun hvisker deg rett inn i øret.
- Tekst: Den handler om en Alice som faller gjennom speilet, men som ikke jager noen hare, men heller leter etter sin egen vei. Typisk Fusaro: poetisk, men aldri klisjéfylt.
- Produksjon: Moderne sveitsisk pop som kan måle seg internasjonalt – uten den typiske "radiobern-kjedeligheten".
Det er nettopp denne blandingen som kan bli trumfkortet i år. ESC-fansen på forumene spekulerer allerede: Klarer Sveits, etter Nemos seier i 2024, endelig å komme blant de fem beste igjen? Med Veronica Fusaro ville ikke det lenger være et fromt ønske.
Hvorfor hun er den rette
De siste årene har det sveitsiske ESC-uttaket ofte vært et lotteri. Noen år sendte vi rocketyper, andre år sarte popartister – men sjelden noen som virkelig kan både-og. Det kan Fusaro. Hun har gatepoeng fra utallige klubbkonserter, men også utstrålingen som trengs for den store scenen. De som så henne på «Blue Night»-festivalen i Thun i fjor, vet: Denne damen har en scenetilstedeværelse som ikke virker påtatt. Hun står der som om hun alltid har stått der. Og det er akkurat det som trengs i dette sirkuset som kalles Eurovision.
Nå er det bare å krysse fingrene. Offisielt må vi nok vente noen dager til før SRF bekrefter navnet. Men alle tegn peker mot Veronica Fusaro. Og ærlig talt: Hvem vil vel ikke ha en artist som begynte i pysj, og som kanskje nå får ristet hele Europa våkent? Jeg i hvert fall er spent som en strekkmetall.