Marokko er Afrikamester! Den vanvittige CAN-avgjørelsen to måneder etter finalen
Venner, nå må dere holde dere fast. Det den afrikanske fotballverdenen har servert oss de siste 24 timene, overgår virkelig alle Hollywood-manus. Jeg mener, vi snakker ikke om en bommet straffe eller en tvilsom offside-avgjørelse. Nei, vi snakker om en Afrika-cupfinale som er avgjort på det grønne bordet i etterkant. To måneder etter sluttsignalet. Sånn er det bare: Marokko er mester. Ikke vinneren på gresset, men vinneren ifølge protokollen.
En natt ingen glemmer
Husker dere 18. januar? Den vanvittige finalen i Rabat. Stemningen var elektrisk, hele Marokko sto på hodet. Kameratene mine fra Casablanca sendte meg talemeldinger i timevis – fansanger, bønner, ren eufori. Så kom slutten: På overtid får Atlas-løvene straffe. Brahim Diaz, gutten som valgte Marokko, trer frem – og bommer. Rett etterpå kommer 0–1-målet til Senegal i ekstraomgangene. Sjokk i Rabat, jubel i Dakar. Men det var ikke slutten.
Øyeblikket som forandret alt
Få fikk med seg i all kaoset hva som egentlig skjedde rett før Diaz skulle løpe frem. Etter fløyta for straffen mistet noen senegalesiske spillere hodet. De følte seg urettferdig behandlet, ettersom VAR kort tid før hadde annullert en scoring for dem. Så de gjorde det man ikke gjør på banen: De forlot den. Gikk i garderoben. Riktignok hentet kaptein Sadio Mané dem tilbake, og kampen ble fortsatt. Men paragrafen er klar. CAF har nå bestemt: Et lag som forlater banen uten tillatelse fra dommeren, taper på det grønne bordet med 3–0. Marokkos protest har altså ført frem. Dette er ingen skandale, det er rett og slett bare regeltolking – selv om det gjør vondt.
Skryt til arrangørene
Samtidig var mesterskapet for vertsnasjonen Marokko egentlig en eneste stor suksess. Riktignok tok de ikke tittelen på banen, men dette landet har vist hva de er gode for. Jeg har snakket med noen journalistkolleger som var der. Topp organisering, fulle stadioner, perfekte gressmatter – det var ingen selvfølge, med tanke på hvilke bilder vi har sett fra andre CAN-sluttspill tidligere. Dette er generalprøven til VM i 2030, som de skal arrangere sammen med Spania og Portugal. Hvis de fortsetter slik som i dette CAN, kan vi vente oss noe stort. Investeringene i stadioner og infrastruktur var gigantiske – man ser det på hver eneste bane.
Det som gjenstår, er drakten
For fansen hjemme er situasjonen selvsagt todelt. Klart, nå er de Afrikamestere – men føles det virkelig sånn? Jeg var i en sportsbutikk i Zürich forrige uke da de første supportereffektene ankom. Puma Marokko hjemmedrakt for herrer var utsolgt i løpet av timer. Også den mindre størrelsen for de yngre, PUMA Marokko 2025 barn hjemmedrakt, gikk unna som varmt hvetebrød. Folk vil være en del av denne historien, uansett hvordan den ble til. Draktene er uansett kule – den dype rødfargen med de fine, tradisjonelle mønstrene. En kollega lo og sa: "Den kjøper jeg, det er et stykke fotballhistorie som er sykere enn alt vi har opplevd."
Et land mellom eufori og virkelighet
Men det ville ikke vært det ekte Marokko om ikke fotballen også belyste landets skyggesider. Mens noen feirer mesterskapet, er det andre. De unge som går ut i gatene og roper: "Sykehus, ikke stadioner". De som spør seg hvorfor milliarder fosser inn i fotballarenaer, mens det offentlige helsevesenet sliter. Protestbevegelsen "Gen Z 212" er intet lite fenomen. Den viser balansegangen landet må mestre: å skinte internasjonalt, men samtidig få bukt med de sosiale problemene hjemme.
Ser fremover
For spillerne som Achraf Hakimi er tittelen nå offisiell. De kan fra nå av kalle seg Afrikamestere 2025. Senegal derimot vil trolig gå til den internasjonale sportsdomstolen CAS. Diskusjonene fortsetter altså. Men for oss fans gjenstår én erkjennelse: Ingenting er umulig i fotball. Ikke engang å vinne et mesterskap to måneder senere.
Og vet dere hva? Nå gleder jeg meg til VM i 2026. Der møter blant annet Atlas-løvene Brasil. Hvis guttene spiller som i dette CAN, og fansen pisker dem frem som de gjorde, kan det bli neste påfunn. Enten det er på gresset eller på det grønne bordet.
- Den nye mesteren: Marokko overtar tittelen som Afrikamester fra Senegal.
- Årsaken: Senegaleserne forlot banen i sluttminuttene av finalen.
- Resultatet: 3–0-seier til Marokko på det grønne bordet.
- Supporterartikkelen: Den røde Puma-drakten er den absolutte bestselgeren.
- Fremtidsutsiktene: Neste mål: VM i 2026 og hjemme-VM i 2030.