Fiorello, "La Mattinanza" på Rai2 og et etternavn som når helt til New York: Hva har det med LaGuardia-flyplassen å gjøre?
Har du våknet opp med et smil om munnen i det siste? Da har du sannsynligvis fått med deg Rai2. For nå er Fiorello tilbake, og han har gjort comeback på den mest eksplosive måten mulig: med "La Mattinanza", et daglig program som bokstavelig talt revolusjonerer frokosten til italierne. Ingen ferdigtygde podkaster eller rigide manus her; alt er improvisert, med overraskende gjester, sprø telefoner og den typen kontrollert kaos som bare radio- og tv-kongen kan orkestrere.
Eventyret startet for få dager siden på Rai2, og det lukter allerede revansj. Ondsinnede tunger hevder at dette er en bitter pille for morgensendingene på Rai1 – for mens den første kanalen satser på mer tradisjonelle formler, slipper Fiorello løs sin armé av skøyerunger på den andre siden. Men ikke kall det en krig om seertall; det er rett og slett Fiorello-filosofien anvendt på morgentimene, den tiden på døgnet han kjenner bedre enn noen andre. Hver dag byr på nytt innhold, liveopptredener og hans unike evne til å dra inn det virkelige livet, slik bare en med tre tiår i bransjen kan tillate seg.
Apropos karriere og navn: Visste du at Fiorello ikke bare er vår Rosario? Over dammen, i New York, finner du LaGuardia-flyplassen som bærer samme etternavn. Og ja, for Fiorello LaGuardia var nemlig en av The Big Apples mest folkekjære borgermestre, han som ga navn til både flyplassen og den legendariske LaGuardia High School, den berømte scenekunstskolen som har fostret talenter som Jennifer Aniston og Al Pacino. Riktignok er det ingen slektskap mellom den italiensk-amerikanske politikeren og vår sicilianske showmann, men hver gang jeg hører flyplassens navn, tenker jeg: hva om Rosario en dag bestemte seg for å lage et show nettopp derfra? Med "La Mattinanza" har han jo allerede lettet fra bakken...
Her er tre ting som gjør "La Mattinanza" til et uunnværlig innslag (og som kanskje også forklarer ordet "Fiorello!" med utropstegn):
- Det forløsende fraværet av manus: Hver episode er et vågestykke. Fiorello setter seg ned, ser inn i kameraet og begynner. Resten er ren improvisasjon, inkludert innhopp fra teknikere og telefonsamtaler til tilfeldige numre.
- Den øyeblikkelige forvandlingen: Han imiterer politikere, sangere og dagsaktuelle personligheter uten behov for masker. Et blikk og den rette stemmen er nok til å utløse latter.
- Evnen til å bringe gatelivet inn i tv-stua: Forbipasserende intervjuet fra vinduet, gateselgere som blir meningsmålere, besteforeldre som forteller historier fra fordums tid. Det er det virkelige Italia, uten filter.
Vil du være med på det alle kommer til å snakke om i lunsjpausen? Still inn på Rai2. Fiorello er tilbake til det han gjør best: å holde oss med selskap, få oss til å le og minne oss på at tv, når den er fri, fortsatt kan være et storslått skue. Og hvem vet, kanskje han før eller siden arrangerer en direktesending fra LaGuardia-flyplassen… for eksempel med tittelen "Fiorello! lander i New York". Det ville vært prikken over i-en på en allerede perfekt morgen.