Adele Neuhauser i "Makellos": En kort, smeltende lykkebølge
Når Adele Neuhauser og Manuel Rubey står sammen foran kameraet, vet vi østerrikere: Nå skjer det noe magisk. Det var akkurat det som skjedde tirsdag kveld på TV, da "Makellos" flimret over skjermene. Og ja, tittelen holder det den lover – i hvert fall i løpet av denne ene, korte lykkebølgen som får en til å drømme lenge etterpå.
Hva slags film er egentlig "Makellos"?
Iscenesettelsen sender to mennesker inn i et møte som forandrer alt. Neuhauser spiller en kvinne man aldri har sett maken til: sårbar, morsom, med en lengsel etter perfeksjon som nesten river henne i stykker. Rubey, som de siste årene også har gjort seg bemerket som forfatter og musiker, er hennes perfekte motstykke: avslappet, sjarmerende, men med en dyp sprekk i sjelen. Sammen utgjør de et eksplosivt par som streifer rundt i Wien – byen er her mer enn bare kulisser, den er den tredje hovedrolleinnehaveren.
Filmens høydepunkter: Derfor går den under huden på deg
Det som gjør denne "Makellos" så spesiell, er lettheten den berører tunge temaer med. Det handler om tap, om ensomhet, om redselen for å mislykkes. Og likevel sitter man hele tiden med et smil om munnen, fordi dialogene er så herlig wienerske-skeive og de to hovedrolleinnehaverne har en kjemi man bare ser hvert skuddår.
- Manuset: Det er smart, poengtert og har den spesielle humoren vi elsker her til lands – tørr, men aldri kynisk.
- Bildene: Wien fanget i sine vakreste øyeblikk. Ingen postkortidyll, men ekte, pulserende bydeler man umiddelbart kjenner igjen.
- Soundtracket: Rubey har som erklært musikkfan garantert fingeren med i spillet – sangene understreker hver stemning perfekt, uten å være påtrengende.
- Slutten: (Obs, liten spoiler) Det er ingen typisk lykkelig slutt, men en som virker etter. Som følelsen når man kommer hjem etter en fin dag ved sjøen: mett, glad, men også litt vemodig.
Hvordan nytes "Makellos" best? En liten guide
Spørsmålet mange stiller seg nå: Hvordan nyter man denne filmen riktig? Helt enkelt: Alene eller sammen med en annen, med en god kopp te (eller et glass vin), legg bort mobilen og bare la deg falle hen. "Makellos" er ingen film for rask underholdning, men en film man må kjenne på. Den korte spilletiden på rundt 90 minutter er perfekt for en koselig kveld – man blir sittende litt etterpå og lar bildene gjenlyde. I sosiale medier flommer reaksjonene over: "Endelig en østerriksk film som ikke er pinlig, men skikkelig bra!", het det der. Og faktisk, begeistringen er til å ta og føle på.
Min konklusjon: En sjarmerende komedie med dybde
Adele Neuhauser beviser nok en gang at hun ikke bare kan være den grinete "Tatort"-kommissæren, men også har komisk talent man virkelig kjøper. Manuel Rubey er den ideelle partneren for det – sammen skaper de den sjeldne magien som gjør en film uforglemmelig. Hvis du gikk glipp av "Makellos", er det bare å stupe inn i kanalens mediatek! For slike perler bør man ikke gå glipp av. Det er en ode til det uperfekte, som nettopp derfor berører så feilfritt.