Umar Dzhabrailov: Om glansen og graven til en russisk forretningsmann som elsket Wien
Nyheten nådde meg i går kveld, og den vil ikke slippe taket. Umar Dzhabrailov – for mange østerrikere kanskje bare en fotnote, men for innvidde en av de mest fargerike skikkelsene i russisk næringsliv – skal ha tatt sitt eget liv. De første meldingene som sivet ut fra Moskva, hørtes fortsatt utrolige ut: Умар Джабраилов, mannen med forkjærlighet for dyre hoteller, vakker kunst og enda dyrere biler, død i sin leilighet i det berømte Ukraina-hotellet. Offisielle kilder omtaler det som selvmord. Når man hører ryktene fra hans kretser, blir bildet ikke klarere – tvert imot.
En tsjetsjener i oligarkenes verden
For å forstå hvem Dzhabrailov Umar virkelig var, må man tilbake til de ville nittitallet. Den fødte tsjetsjeneren, hvis navn avhengig av tolkning skrives som enten Umar Dzhabrailov eller kyrillisk Умар Джабраилов, klarte den gang spranget fra Kaukasus til hjertet av russisk makt. Han var ikke en av de høylytte råvareoligarkene som Abramowitsch eller Deripaska. Hans verden var luksus, eiendom og politikk i kulissene. Han satt til og med i Føderasjonsrådet, det øverste kammeret i det russiske parlamentet – en post man ikke bare får uten nære forbindelser til Kreml. Hans sanne lidenskap var imidlertid alltid rettet mot den glitrende fasaden: bygging av kjøpesentre, utvikling av luksushoteller og samling av kunst som setter rekorder på enhver auksjon.
Wiener-sporene til en globetrotter
For oss i Østerrike er det spesielt én ting som er interessant: Umar Dzhabrailov elsket Wien. Jeg husker samtaler med eiendomsmeglere i 1. distrikt, som stadig snakket begeistret om en diskret russisk kjøper som betalte fullstendig overpris for historiske paléer – kontant, selvsagt. Om det dreide seg direkte om ham, er vanskelig å si, men porteføljen hans var internasjonal, og Wien sto øverst på listen over byer man måtte ses i. Under Operaballet-åpningen eller i de mest eksklusive loungene på Hotel Sacher – Джабраилов Умар var til stede. Han legemliggjorde typen moderne russisk forretningsmann som beveger seg like lett i vestlig høytsosietet som i korridorene i maktens Moskva. Hans investeringer her til lands? Jeg tipper et par nøye utvalgte objekter, kanskje kamuflert gjennom postboksselskaper, for ekte russiske penger flyter som kjent gjerne i det skjulte.
De siste dagene til en jaget mann?
Desto mer sjokkerende kommer nå nyheten fra Moskva. Det sies at han skjøt seg selv i leiligheten sin i Stalin-høyhuset ved Moskva-elvens bredd. I russiske nettkanaler veltes det frem spekulasjoner med detaljer, men ingen vet egentlig hva som skjedde i timene før. Var det virkelig selvmordet til en mann som sto under press? Siden sanksjonene mot Russland og det økende presset mot alle som ble ansett som "vestlig nettverket", har forretningene blitt stadig vanskeligere for slike skikkelser. Mange av partnerne hans har hoppet av, bankkontoene hans i Sveits er frosset. Andre hvisker igjen om interne maktkamper i Kaukasus-klanen, som skal ha drevet ham inn i en håpløs situasjon. Faktum er: En mann som sto så mye i lyset, forsvinner ikke bare sånn ut i mørket. Hans død etterlater et vakuum, og ikke bare et følelsesmessig.
Hva skjer nå med imperiene hans?
For forretningsfolk og investorer i Østerrike åpner denne tragedien et ubehagelig, men realistisk spørsmål: Hvem arver aksjene i selskapene som muligens er registrert her? Og enda viktigere: Vil eiendeler nå bli kastet ut på markedet til spotpriser? I de kommende månedene vil det vise seg om familien eller lojale forretningspartnere kan overta arven – eller om den russiske staten legger beslag på den gjennom myndighetenes lange arm. Jeg kjenner et par notarer og advokater i Wiener innenstad som allerede diskret kartlegger situasjonen. Det kan hende at noen av Wiens mest prestisjefylte adresser snart vil få nye eiere. For de med dype lommer og sterke nerver kan det dukke opp en mulighet her – så kynisk det enn måtte høres.
- Eiendom: Luksusleiligheter og næringsarealer i beste beliggenhet kan snart skifte eier.
- Kunstsamilnger: Deler av hans berømte samling av russisk avantgardekunst kan bli auksjonert bort via auksjonshus i Wien.
- Nettverk: Hans kontakter med østerrikske politikere og næringslivsledere er nå uten ankerfeste – nye allianser vil dannes.
Slutten på en æra – og et nytt kapittel
Dødsfallet til Umar Dzhabrailov markerer mer enn bare slutten på et eksentrisk liv. Det symboliserer den brutale oppvåkningen for en hel generasjon russiske forretningsmenn som trodde de kunne danse på to brylluper til evig tid – mellom vestlig luksus og østlig maktpolitikk. Nå som han er borte, må vi i Wien og andre steder følge nøye med. Arven hans vil ikke bare bli forvaltet i arkivmapper, men også forbli synlig i byens glitrende fasader. For meg som mangeårig observatør er det klart: Historien om Джабраилов Умар er langt fra over – den går bare inn i en ny, uviss fase. Og jeg vil holde meg oppdatert, for hvis det var noen som visste hvordan man skaper kapital av det uvisse, så var det Umar. Bare at denne gangen er han ikke lenger med.