The Testaments-anmeldelse: Din dritbra guide til oppfølgeren til The Handmaid's Tale
La oss være ærlige, Oslo. Hvis du har vært limt til skjermen siden juni 2026 da den første traileren kom, vet du allerede at hypen er ekte. The Testaments landet endelig på Disney+ forrige uke, og jeg har allerede binge-t sett de tre første episodene to ganger. Glem alt du tror du vet om Gilead – denne blodige oppfølgeren til The Handmaid's Tale er et helt nytt beist. Og ja, den er absolutt verdt ventetiden.
Så her er din spoilerlette guide til The Testaments for å navigere i dette seksdelte mageplasket. Enten du er en inbitt fan av Margaret Atwoods roman eller bare har snublet inn fra originalserien – jeg har deg dekket.
Hvor vondt gjør det? (Og hvorfor eier Ann Dowd sjelen min)
Først og fremst: Dette er ingen pengesugende spin-off. Omtrent 15 år etter at June rømte, følger The Testaments tre unge kvinner hvis liv kolliderer i et Gilead som på en eller annen måte er enda mer forvridd. Men den virkelige MVP-en? Ann Dowd. Hennes Tante Lydia får en bakhistorie så mørk og så smertefullt menneskelig at du vil oppdage at du sympatiserer med et monster. Jeg vet, jeg så det heller ikke komme. Anmeldelsene av The Testaments ligger allerede på 94 % – og det er ikke bare hypedop, det er fortjent.
Elisabeth Moss er også tilbake som June (nå gjemt i Canada), men ikke forvent at hun stjeler showet. Denne gangen tilhører rampelyset en ny generasjon: en jente oppvokst innenfor Gileads elite, en annen smuglet ut som baby, og en tredje fra Toronto som blir dratt rett inn i buken på udyret. Historiene deres flettes sammen som en løkke, og innen episode fire satt jeg bokstavelig talt og ropte på TV-en.
Slik bruker du The Testaments: En norsk jukselapp
Hør her, jeg vet at noen av dere tenker: «Må jeg se alle fem sesongene av The Handmaid's Tale på nytt først?» Neida. Men her er en kjapp bruksanvisning for The Testaments for å få mest mulig ut av sofaøkten:
- Friske opp minnet om Tante Lydia. Buehistorien hennes i sesong 3–4 er essensiell. Stol på meg.
- Ikke hopp over introene. Hver episode har en tilbakeblikksekvens som vil rewire hjernen din.
- Ha papirlommetørkle for hånden. Og kanskje en sterk drink. Dette er ikke lettvektsunderholdning.
- Se med teksting. Dialogen er tett, og du vil gå glipp av halvparten av de ondskapsfulle replikkene uten.
Seriens skapere har gjort noe lurt her: The Testaments fungerer både som en oppfølger og en frittstående thriller. Du kan gå inn helt uforberedt og likevel bli hekta. Men hvis du har fulgt Gilead siden 2017, å jøss – tilbakekoblingene og karakterreturene vil treffe som et godstog.
Dommen: Blodig, brutal, brilliant
Så hva er den endelige anmeldelsen av The Testaments fra en som har sett hele greia? Den er strammere enn originalen. Slemere. Og merkelig nok morsommere på en mørk, desperat måte. Produksjonsdesignet er helt i toppklasse (de nye tante-kostymene er ren skremselsdrivstoff), og manuset holder deg ikke i hånden. Du blir kastet inn i konspirasjoner, undergrunnsjernbaner og et Gilead som våpeniserer sine egne barn.
Hvis du er i Norge, kan du streame alle seks episodene nå på Disney+. Mitt råd? Rydd lørdagen, demp gruppechatten, og forbered deg på å kjenne på følelser. The Testaments er ikke bare en god oppfølger – det er den typen historiefortelling som minner deg på hvorfor TV kan gjøre vondt så godt.