Sørfold: Da E6 ble stengt og bruremarsjen fikk ny mening
Du kjenner kanskje Sørfold som kommunen med den mektige fjorden Sørfolda, eller kanskje kjenner du den best gjennom tonene i Bruremarsj fra Sørfold. Men for oss som bor her, eller som har slekt her, har denne plassen de siste dagene handlet om noe helt annet. Nemlig om å komme seg fram. Om å krysse fjell når den trygge veien plutselig blir stengt.
Det startet med stengningen av E6-tunnelen. Plutselig, uten forvarsel, var den viktigste pulsåren vår kuttet. Jeg kjenner folk som skulle hjem til barnehagehenting, og andre som hadde time hos legen i Fauske. De fleste snudde, innså at det var kø og kaos. Men så er det alltid noen som kjenner terrenget bedre enn GPS-en.
Da Jonny tok fjellet
Mens mange sto i kø eller surret rundt etter omkjøringsveier, var det én kar som bare tok på seg skoene. Jonny, en lokal kar som har Sørfolda i blodet, gikk over fjellet. Det var ikke for å sette rekord eller for å bli en helt, men rett og slett fordi han måtte fram. For folk som er vokst opp her i Sørfold, er fjellet ikke en hindring – det er en del av nabolaget. Det er den typen oppfinnsomhet som kjennetegner folk her nord. Når E6 svikter, så tar du heller stien over varden. Det var et bilde av ekte Sørfold-prakt, det.
Nå går ryktene varme, og optimisme preger stemningen. En kilde med god kjennskap til saken antyder at tunnelen kan åpne allerede i morgen. Entreprenørene jobber på spreng, og de som har ansvaret for veien holder tungen rett i munnen. De vet like godt som oss at hver time tunnelen er stengt, koster det både penger og utålmodighet for de mange som pendler. Ingen her i dalen er tjent med at E6, denne livsnerven, er sperret lenger enn høyst nødvendig.
Bruremarsjen som binder alt sammen
Mens vi venter på den endelige åpningen, har jeg tenkt mye på nettopp Bruremarsj fra Sørfold. Den er jo ikke bare en melodi; det er et lydspor for livet her. En bruremarsj handler jo om å forene to deler, om å skape en vei dit ingen vei var før. Akkurat nå, i disse timene før E6 igjen blir farbar, sitter vi her i Sørfold og venter på at to verdener skal knyttes sammen igjen: oss på den ene siden av tunnelen, og resten av verden på den andre.
For meg handler Sørfold om mer enn bare kilometer med asfalt. Det handler om fellesskapet. De siste dagene har vist at når veien stenges, så åpner dørene seg. Folk har tilbudt hverandre skyss, delt mat, og delt de viktige oppdateringene på bygdeappene. Det er den uvurderlige tryggheten som finnes her.
Her er det jeg vet sikkert om situasjonen akkurat nå:
- Veiarbeidet: Det jobbes døgnet rundt for å sikre tunnelen. Ifølge de siste signalene ser det lysere ut enn først antatt.
- Omkjøring: For de som må fram, finnes det omkjøringsveier, men de er krevende. Lokalkjente anbefaler å sjekke oppdateringene på telefonen før du setter deg bak rattet.
- Folkets ånd: Som alltid når kriser rammer i distriktene, står vi sammen. Det er ingen panikk, bare praktisk problemløsning.
Så om du sitter i kø, eller om du sitter hjemme og venter på at kjæresten skal komme seg hjem over fjellet: husk at Sørfolda ligger der med sitt stille vann og de bratte fjellene. Den har vært her lenge før E6, og den blir her lenge etter at veien er åpen igjen. Snart kan vi igjen kjøre gjennom tunnelen uten å tenke på det. Men kanskje, når du neste gang hører tonene i Bruremarsj fra Sørfold, så tenker du litt ekstra på hva det egentlig betyr å komme seg trygt fram – enten det er på asfalt eller over vidder.
Nå gjenstår det bare å krysse fingrene for at åpningen skjer i morgen, slik de siste meldingene lover. Da blir det full fres på E6 igjen, og vi kan endelig puste ut. Velkommen hjem, Sørfold.