Jan Wenzel Schmidt: Hvordan AfD-skandalen rundt nepotisme ødelegger partiets troverdighet
Det er øyeblikk som dette som ryster en politisk organisasjon helt inn til margen. AfDs gruppe i Forbundsdagen har tatt avstand fra sitt medlem Jan Wenzel Schmidt – et skritt som sjelden skjer med en slik tydelighet. Offisielt heter det at man har ekskludert ham fra gruppen. Uoffisielt anklages han for det som i politikken regnes som en dødssynd: nepotisme finansiert av skattebetalerne. Jeg har fulgt karrieren til Jan Wenzel Schmidt en stund, og denne skandalen er mer enn bare en personlig overtredelse – den er et speilbilde av de strukturelle problemene AfD har slitt med i årevis.
Anklagen: En fiktiv jobb på Bundestag-kontoret?
I sentrum av saken står spørsmålet om hva som egentlig har skjedd på kontoret til Jan Wenzel Schmidt i Berlin. Konkret dreier det seg om en ansatt fra Braunschweig som skal ha vært ansatt der. Insinuasjonen: Mannen skal hovedsakelig ha hatt jobben på papiret – en såkalt fiktiv stilling. For meg lukter dette av det klassiske mønsteret for patronasje: En parlamentsrepresentant skaffer en kjenning eller politisk venn en stilling som vedkommende ikke egentlig fyller. Det hele betales over statsbudsjettet, altså med våre penger. Dersom dette viser seg å være sant, har Jan Wenzel Schmidt ikke bare brutt interne regler, men også misbrukt velgernes tillit.
Et slag i ansiktet på AfD
Det virkelig fatale for AfD er den politiske storklimaet. Partiet har i månedsvis forsøkt å fremstille seg selv som en ren, alternativ kraft. Man hudfletter «de gamle partiene», kritiserer angivelig sammenfiltrede strukturer og krever mer åpenhet. Og så får man en slik sak fra egne rekker! Utkastelsen av Jan Wenzel Schmidt er derfor også et desperat forsøk på skadebegrensning. Partiledelsen må nå vise hardhet for ikke å miste enda mer troverdighet. Men imageskaden er enorm. Enhver politisk motstander vil utnytte denne saken i de kommende valgkampene. Man kan bare forestille seg plakatene: «AfD snakker om anstendighet – og driver med nepotisme.»
Skandalens tre dimensjoner
For meg som analytiker viser denne saken tre ting som går langt utover personen Jan Wenzel Schmidt:
- Den moralske dimensjonen: Det handler om spørsmålet om politikere fortsatt vet hva anstendighet betyr. Når en folkevalgt bruker sin posisjon til å begunstige venner, undergraver han det parlamentariske demokratiet. Vi borgere sitter til slutt igjen med regningen.
- Den strategiske dimensjonen for AfD: Partiet er i et dilemma. På den ene siden må det utad demonstrere samhold og renhet. På den andre siden ulmer det i egne rekker, og saker som den om Jan Wenzel Schmidt viser at man selv er langt fra å ha nådd den politiske olymp.
- Den økonomiske dimensjonen: Politisk stabilitet er en stor verdi for Tyskland som næringslivsnasjon. Når partier gjennom egne skandaler svekker borgernes tillit, oppstår et vakuum. Dette skaper ikke bare usikkerhet blant velgere, men også blant investorer som er avhengige av forutsigbare forhold. Et splittret og lite troverdig partilandskap er en risiko for hele økonomien og næringslivet.
Hva blir det igjen av Jan Wenzel Schmidt?
Jan Wenzel Schmidt vil forsøke å forsvare seg. Kanskje klamrer han seg til håpet om at anklagene ikke er holdbare. Men den politiske døden er ofte snikende. Selv om rettsvesenet ikke kan straffe ham – stigmaet som nepotist vil henge ved. For den politiske klassen er denne saken en advarsel. Vi som journalister og analytikere vil fortsette å følge saken. For til syvende og sist handler det ikke bare om en enkelt parlamentsrepresentant fra Braunschweig, men om spørsmålet om hvordan vi ønsker å drive politikk i Tyskland. Med Jan Wenzel Schmidt har AfD i alle fall foreløpig satt en av sine mest omstridte skikkelser utenfor spill – om det er nok til å gjenvinne tilliten, tviler jeg på.