Hamid Amini (46) drept i Iran: – Norske interesser i skuddlinjen
Det startet med et navn som dukket opp i de interne meldingene. Hamid Amini. For de fleste var det bare et navn. For de ansatte i DNV, og for en familie i sorg, var det en far, en kollega, en venn. Nå er 46-åringen bekreftet drept i det som beskrives som et koordinert angrep i Iran. Men dette er langt mer enn en tragedie som rammer en enkeltperson. Det er et varsku til hele det norske etablissementet.
Fra forretningspartner til måltavle
Mens vi her hjemme har fulgt med på navnet Hamid Aminikhah og de andre måtene det har blitt stavet på i ulike dokumenter, har virkeligheten i Midtøsten tatt en dramatisk vending. Det mange kanskje ikke har fått med seg, er at Norge ikke er en tilfeldig tilskuer i dette dramaet. Vi har nemlig store interesser i Iran. For bare noen uker siden ble det signert en gigantisk avtale verdt 40 milliarder kroner for bygging av solcelleparker i den iranske ørkenen. Selskapet bak? Norske Saga Energy, som inngikk samarbeid med iranske aktører. I kulissene jobbet samtidig norske diplomater for å åpne dører innen olje, gass og skipsfart.
Det var en balansegang. En optimistisk satsing på fornybar energi og diplomatisk samkvem, samtidig som spenningene ulmet under overflaten. Så kom 28. februar. Dagen da Israel og USA klarte å spore opp og drepe Irans øverste leder, Ali Khamenei, i et presisjonsangrep. Døren som Norge så optimistisk hadde banket på, ble sprengt i filler.
Hevnen som traff oss
Det som skjedde etterpå, var verken overraskende for en som har fulgt regionen i årevis, eller for iranerne selv. De hadde en plan. Før sin død hadde Khamenei og hans generaler lagt en strategi for en "regional opptrapping". Planen var klar: Hvis ledelsen ble tatt ut, skulle hevnen være nådeløs og vidtrekkende. Målene var ikke bare militære, men også økonomiske symboler. De skulle ramme vestlige interesser hardt, skape frykt og presse verdensmarkedene i kne.
Og det var her Hamid Amini, eller Hamid Amini Moghadam som han også har blitt omtalt, kom inn i bildet. De foreløpige opplysningene fra etterretningsmiljøer tyder på at han befant seg i byen Lamerd, et sted som i seg selv ikke nødvendigvis er et militært knutepunkt. Men i en tid hvor alle som har en tilknytning til Vesten er i faresonen, kan selv et "sivilt" område bli en slagmark. DNV, et av Norges mest anerkjente selskaper, har nå mistet en av sine egne. Den norske passet hans, som skulle være en beskyttelse, var til liten hjelp da rakettene falt.
Hva betyr dette for norsk næringsliv?
Dette er det store, ubehagelige spørsmålet vi nå må stille oss. Dødsfallet til Hamid Amini flytter konflikten fra de geopolitiske spaltene og rett inn i styresalen til ethvert norsk selskap med ambisjoner utenfor Norges grenser. Plutselig er ikke "risiko" lenger et abstrakt begrep i en PowerPoint-presentasjon. Det er blitt blodig alvor. La oss bryte det ned:
- Sikkerheten til ansatte: Plutselig er norske borgere i regionen ikke lenger "nøytrale". De kan bli sett på som forlengede armer av en fiende. Evakuering og sikkerhet blir den eneste prioriteringen.
- Frosne milliarder: Hva skjer med de 40 milliardene fra solcelleavtalen? Og alle de andre investeringene som var i støpeskjeen? De er i realiteten verdiløse så lenge konflikten raser. Forsikringsselskapene vil neppe betale ut for "krigshandlinger".
- Omdømme og etikk: Kan et norsk selskap forsvare å drive forretninger i et land som er i krig, og hvor dets egne borgere blir drept?
Et geopolitisk jordskjelv med lokale etterskjelv
Det er lett å se for seg at dette bare er begynnelsen. EU holder krisemøter, og oljeprisen er i taket. For oss i Norge betyr det høyere priser på bensinpumpa, men det betyr også noe langt mer alvorlig: Det betyr at vi må revurdere hele vår tilnærming til internasjonale markeder. Vi kan ikke lenger skille mellom "trygge" og "utrygge" soner på samme måte. Når en norsk statsborger, en ingeniør eller en forretningsmann, kan bli offer i en konflikt han ikke er en del av, da har verden forandret seg.
Hamid Amini er ikke bare en statistikk i en større konflikt. Han er et symbol på den skjørheten som preger vår tid. En tid der økonomiske forbindelser kan bli dødsdommer, og der norske liv blir prisen for andres maktspill. Våre tanker går nå til familien. For norske bedrifter derimot, er tiden inne for en brutal oppvåkning. Risikoanalysene må skrives på nytt.