August Holmgren imponerer i Cherbourg: Tette kamper mot Bertola og Faurel
Det er noe eget med å følge en danske som virkelig måler krefter med de beste på den internasjonale scenen. Akkurat nå er det August Holmgren som får pulsen opp hos de danske tennisfansen. Den unge dansken har nemlig vært i fyrverkerihumør ved Challenger-turneringen i Cherbourg, hvor han på få dager har møtt to motstandere som skulle vise seg å bli en skikkelig prøvelse for temperamentet og fighterhjertet hans.
Første test: En intens duell mot Bertola
Første mann ut var italieneren Bertola – en spiller som på papiret kanskje ikke høres ut som en drømmemotstander, men som på grusen i Cherbourg viste seg fra sin beste side. Holmgren måtte tidlig i gang med å forsvare seg mot bølger av harde grunnslag, og det ble raskt tydelig at vi var vitne til en taktisk duell av de mer severdige. Dansken mistet ikke motet, selv da Bertola presset på. Tvert imot – han fant frem til sine utrolige flate slag og jobbet seg gradvis inn i kampen. Selv om seieren glapp, var det mange lyspunkter å ta med seg: Serveren satt som den skulle, og vinnerballene ble hamret ned med en selvtillit som lover godt for fremtiden.
Ny kamp mot Faurel: Nok en sjanse, nok en prestasjon
Men Cherbourg handlet ikke bare om Bertola. Kort tid etter skulle August Holmgren nemlig ut på banen igjen – denne gangen mot franskmannen Faurel, som hadde hjemmebanefordelen i ryggen. Her var det duket for en helt annen historie. Fra første stund (eller første serve, om du vil) var det tydelig at Holmgren hadde lært av kampen mot Bertola. Han startet aggressivt, tok føringen med kanonserver og fikk raskt Faurel ut av komfortsonen. Publikum ble servert en skikkelig grøsser, hvor dansken gang på gang tvang frem tiebreak på tiebreak og viste at han har nerver av stål. Det er nettopp i de avgjørende øyeblikkene man ser om en spiller har et ekstra gir – og Hjalmar August Holmgren (som er hans fulle navn) hadde det i sekken.
Nøkkelen til Holmgrens suksess i Cherbourg
Slik jeg ser det, er det ingen tilfeldighet at August Holmgren plutselig fremstår som en av de mest spennende danske spillerne på Challenger-nivå. Han har utviklet et våpenarsenal som gjør vondt for motstanderne:
- Serveren: Oppe i rundt 210 km/t – flere ganger turneringens raskeste, og den gir ham gratis poeng når det gjelder.
- Fysikken: Over tre timer på banen på to dager, og han så fortsatt pigg ut til den siste duellen. Utrøttelig er dekkende.
- Hodet: Spesielt mot Faurel viste han at han kan holde fokus i tiebreak-dramaer – en egenskap som skiller klinten fra hveten.
Legg til en fightback-ånd som får selv de mest nøytrale tilskuerne til å heie på ham, og du har oppskriften på en spiller som snart kan banke på døren til topp-200.
Hva nå, August?
Med de to kampene i Cherbourg har August Holmgren ikke bare sendt en hilsen til de danske tennisfansen – han har også vist resten av feltet at han er klar til å ta steget opp. Mot Bertola lærte han at man kan tape en kamp, men vinne respekt. Mot Faurel viste han at han kan vinne når det virkelig gjelder. Neste gang vi ser ham på en bane, kan det meget vel være med enda større selvtillit i bagasjen. Jeg for én gleder meg til å følge reisen – for August Holmgren er navnet vi kommer til å synge mye mer om.