Analyse av 76ers - Jazz: Natten Quentin Grimes kledde seg som en stjerne
Det var et øyeblikk i fjerde periode, da klokken viste avgjørende minutter, at arenaen i Salt Lake City ble helt stille. Og det var det god grunn til. Philadelphia 76ers, langt fra sin beste stjernespillende versjon og midt i en sesong med konstante justeringer, hadde nettopp funnet en uventet helt. Dette er ikke bare referatet fra en NBA-kamp; det er 76ers - Jazz review av en natt som bekreftet noe de allerede ante i garderoben: at benken til laget fra Pennsylvania er farligere enn mange tror.
Quentin Grimes-showet: Når clutch ikke følger noe hierarki
Hvis noen trenger en 76ers - jazz guide for å forstå hvordan man kan slå et så solid lag som Utah på hjemmebane, kan de spole tilbake de siste seks minuttene av kampen. Det var da Quentin Grimes dukket opp. Shooting guarden, som kom til laget i en overgang som skjedde nokså stille og rolig ved trade-deadline, tok over både ballen og ansvaret. Det er ikke lett å komme til et nytt lag og si "gi meg ballen, så ordner jeg dette", men det var det Grimes gjorde. Han scoret fra alle posisjoner, viste en personlighet som fikk Nick Nurse til å juble på sidelinjen, og endte opp med poengene som til slutt utgjorde forskjellen. Det var ikke bare en god periode; det var en intensjonserklæring. De som fulgte ham på college visste at dette fantes i ham, men å se det utfolde seg i en tett kampavslutning, mot et lag som forsvarer seg som Jazz, er noe helt annet.
Mer enn Grimes: Mo Bambas kveld and andrelaget
Men dette handler ikke om én spiller. For å lage denne 76ers - jazz review må man se på grunnmuren. How to use 76ers - jazz på taktikktafla i kveld handlet om å utnytte energien fra de sekundære spillerne. Og for en jobb de gjorde! Jeg snakker om Mo Bamba. Centeren, ofte kritisert for å være ustabil, leverte en solid innsats på begge sider av banen. I løpet av minuttene han spilte, kom en avgjørende periode som punkterte kampen, med blokkeringer og raske overganger som i hans beste dager i Orlando. Han var ikke alene: Adem Bona bidro med den fysiske gnisten som er så populær i byen for broderlig kjærlighet. Denne versjonen av Sixers, med et andrelag som bidrar og ikke bare prøver å unngå å tape, er et mye vanskeligere lag å slå i en lang serie.
Hva oppgjøret i Utah lærte oss
Utover resultatet, er det noen betraktninger som vil skape snakk i kampen om topplasseringene i øst:
- Jazz' forsvar ble nøytralisert: Will Hardy prøvde flere kombinasjoner, men mobiliteten til Philadelphias store spillere skapte stadige ubalanser hos dem.
- Tyrese Maxey, orkesterlederen: Selv om kvelden tilhørte Grimes, viste Maxey nok en gang hvorfor han er lagets fyrtårn. Når kampen krever autoritet, dukker han opp. Han presset ikke på skuddene, fordelte spillet og visste når han skulle overlate ansvaret til den hete shooting guarden.
- En seier som teller dobbelt: Å vinne på en så vanskelig bane som Delta Center, utelukkende avhengig av et par spillere, sender et tydelig signal til resten av ligaen: pass på disse Sixers.
Til syvende og sist lærte kampen 76ers - Jazz oss noe. I denne NBA-en med superlag og stjerner, kan forskjellen noen ganger være en sulten spiller, en benk som bidrar, og troen på at ballen kan havne i de rette hendene, selv om navnet på trøya ikke er det dyreste. Veien mot sluttspillet er lang, men i går kveld, i Utah, fant Philadelphia en ekstra fil de kan akselerere på mer enn noen andre.