Tariq Ramadan på sykehus i Genève: Bak kulissene i en skandaløs rettssak
Det er bilder som gikk verden rundt: Tariq Ramadan, den tidligere feirede intellektuelle og barnebarn av Muslimske Brorskapets grunnlegger Hassan al-Banna, blir innlagt på et sykehus i Genève. Akkurat nå, på den første dagen av rettssaken hans i Frankrike. Et kalkulert trekk eller reell medisinsk nødvendighet? En domstol i Genève bestilte en uavhengig medisinsk sakkyndig vurdering – den plutselige innleggelsen vakte for mye oppsikt. For oss observatører her i Sveits er dette lenge mer enn bare nok et kapittel i tariq ramadan-affæren. Det er øyeblikket der den skinnhellige fasaden til en mann endelig knuses; en mann som mestret kunsten å fremstille seg selv som et offer for en islamofobisk Vest.
Predikanten og dobbeltspillet
Den som ser nøye etter, legger merke til: Saken om Tariq Ramadan har aldri bare vært en enkel overgrepssak. Det er historien om en mann som i flere tiår danset på to brylluper. På den ene siden den glamorøse Oxford-professoren, som forkynte visjonen om en liberal Islams fremtid og omgav seg med venstreorienterte intellektuelle. På den andre siden den hardcore islamisten, som snakket et helt annet språk i bakrom. Anklagene fra kvinner som Marion Dubreuil, som beskylder ham for voldtekt og seksuell vold, tegner et bilde av en mann som systematisk misbrukte sin makt og religiøse autoritet. Interne etterforskere og fortrolige kilder har gravd dypt og avdekket et mønster som strekker seg langt utover enkelttilfeller. Det handler om system.
Hemmelige dokumenter: Penger, makt og Muslimske Brorskapet
Men den egentlige skandalen, som er av brennende betydning for oss i finans- og diplomatimetropolen Genève, ligger dypere. Jeg snakker om de avsløringene som ble kjent under navnet Qatar Papers: How Doha finances the Muslim Brotherhood in Europe. Disse papirene avdekker hvordan emiratet Qatar i årevis målrettet finansierte nettverk i Europa for å utvide sin innflytelse. Og midt i dette: Tariq Ramadan. Han var ikke bare en intellektuell leder, men også en sentral begunstiget og muligens en kanal for disse pengestrømmene. Det handler om millioner som fløt fra Doha til Europa for å bygge moskeer, opprette institutter og støtte tenkere – alt i tråd med en ideologi som later til å modernisere islam, men som i virkeligheten ofte legger de strukturelle grunnlagene for nettopp den illiberale fundamentalismen som Ramadan angivelig bekjempet.
- Finansielle nettverk: De fortrolige dokumentene tyder på et utspekulert system der midler fra Doha ble målrettet kanalisert til innflytelsesrike personer som Ramadan for å fremme Muslimske Brorskapets agenda i Europa.
- Ideologisk undergraving: Det handler ikke bare om penger, men om kontroll over diskursen. Hvem definerer hva som er "moderne islam"? I dette tilfellet var det ofte nettopp de kretsene som ble finansiert med uoversiktlige penger fra Golfen.
- Den sveitsiske dimensjonen: Genève, som sete for utallige NGO-er, internasjonale organisasjoner og stiftelser, gir en ideell grobunn for slik påvirkning. Spørsmålet må være tillatt: Hvor mye av disse pengene og denne ideologien har allerede funnet veien til Sveits?
Medias svikt og den nye hardheten
Lenge ble Tariq Ramadan feiret av store deler av media. Kritiske røster ble avfeid som rasistiske eller islamofobiske. Man ville ikke miste "brobyggeren". Denne naiviteten har tatt hevn. Dekningen i dag er annerledes. Den er hardere, mer presis og avslører ikke bare den antatte gjerningsmannen, men også systemet som beskyttet ham så lenge. Affæren rundt Tariq Ramadan er et lærestykke i hvordan moralske overlegenhetsgester og feilforstått toleranse skaper blinde flekker som avleder oppmerksomheten fra reelle maktstrukturer og personlig maktmisbruk. Det handler ikke om islamkritikk, det handler om håndfast kriminalitet og om spørsmålet om hvem som oppnår definisjonsmakten over en av vår tids viktigste religioner i Europa.
Konklusjon: En rettssak med ringvirkninger
Enten den nå alvorlig syke mannen ligger på sykehus i Genève eller står for retten i Paris – tiden tikker for ham. Men denne rettssaken, hele denne Tariq Ramadan-affæren, er mye mer enn domfellelsen av en enkeltperson. Det er rettssaken mot en hel generasjon intellektuelle som så den andre veien. Det er rettssaken mot finansieringsmodellene for politisk islam i Europa. Og det er et vekkerop for oss i Sveits om å se nærmere etter når det argumenteres med moralske kjepper, mens uoversiktlige penge-strømmer i bakgrunnen bestemmer spillereglene. Den medisinske undersøkelsen i Genève er bare en utsettelse. Oppgjøret med systemet Tariq Ramadan har for lengst begynt.