«Prosjekt Hail Mary»-suksessen: Dette er ikke bare en roman, det er en manual for livet vi alle leter etter
Om dagen, hvis du stikker innom en bokhandel eller scroller gjennom sosiale medier, vil du garantert se navnet «Prosjekt Hail Mary» dukke opp overalt. Helt ærlig, først trodde jeg det bare var nok en hardkokt sci-fi-roman, fylt med vanskelige fysikkbegreper som får det til å krible i panna. Men da jeg endelig satte meg ned en lørdag ettermiddag, lagde meg en kopp kaffe og begynte å lese, oppdaget jeg at denne boken er rene godteribomben – en dyp historie om «ensomhet» og «tro», pakket inn i en lettbeint og humoristisk tone.
I dag skal vi ikke dykke ned i altfor dype teorier. Jeg vil heller, med blikket til en som har bodd i Norge i flere tiår, fortelle dere hvorfor denne boken har klart å treffe oss rett i hjertet, og til og med blitt det mange av vennene mine kaller «årets obligatoriske lesning». Dette er egentlig mer en guide enn en anmeldelse, en guide til hvordan du kan bruke denne varme bølgen fra «Prosjekt Hail Mary» til å finne et ankerfeste i en kaotisk verden.
Forståelig selv for ikke-forskere: Den utrolig uheldige planteforskeren fra verdensrommet
Forfatter Andy Weirs største styrke er hvordan han alltid klarer å pakke inn den hardeste vitenskapen i den mest jordnære menneskeligheten. I hans forrige verdenssuksess, «Martianeren», så vi Mark Watney bruke vitenskap for å overleve på Mars; i «Prosjekt Hail Mary» går hovedpersonen Ryland Grace enda lenger. Han er planteforsker som blir kastet inn i et dødsdømt romoppdrag, og hele galaksen venter på å se ham dø. Men denne fyren, han er som den lure naboens pappa som bare trekker på skuldrene og fikser alle problemer. Med sine siste rester av forsyninger og troen på «at faen heller ikke skal få meg til å dø her», starter han en enestående vitenskapelig overlevelseskamp.
Å lese denne boken er som å høre på en kamerat med stor PRATE- evne fortelle om det ene uhellet etter det andre, men bak hvert uhell ligger det en genial løsning som får deg til å slå deg på låret og utbryte «det der funka?». Den følelsen minner om når vi står i drittjobber på jobb, banner inni oss, men likevel bretter opp ermene og fikser en løsning med de få ressursene vi har. Denne jordnære gjenkjennelsen er det mest sjarmerende ved «Prosjekt Hail Mary».
Den ultimate guiden til «Prosjekt Hail Mary»: Hvordan kan du bruke den i ditt eget liv?
Mange spør meg, en sci-fi-roman, du leser den og så er den ferdig, hva mer er det? Egentlig er «Prosjekt Hail Mary» mer enn bare en historie, det er en moderne «psykologisk overlevelsesmanual». De fleste av oss kommer aldri til å forlate jorden, men hver dag kan vi møte våre egne «interstellare utfordringer» – det være seg følelsen av å stå alene på jobb, en oppstart som går tom for penger, eller den overveldende maktesløsheten i hverdagen.
Her har jeg samlet noen måter å gjøre «Prosjekt Hail Mary» til en del av ditt eget liv:
- Møt utfordringer ved å bryte dem ned: Hovedpersonen i boken ser aldri på problemet som et uoverkommelig monster. Han bryter det alltid ned i biter: først overleve, så finne ut hva han skal spise, til slutt hvordan han skal komme hjem. Denne metoden er helt uovervinnelig når vi står overfor vanskelige oppgaver.
- Humor er den beste måten å senke skuldrene på: Selv når han er døden nær, klarer Ryland å spøke med seg selv og det forbaskede romskipet. Denne evnen til å beholde humoren under press, er en innstilling vi trenger å øve på hver dag i trafikkaoset og prestasjonspresset.
- Tilknytning er nøkkelen til å overleve: Ikke skal røpe for mye, men jeg kan si at beskrivelsen av «tilknytning» mot slutten av historien vil få det til å svulme i brystet ditt, kanskje til og med på en overfylt T-bane. Den minner oss om at selv den mest selvgode trenger et varmt ord fra en venn.
Dette, er min ærlige Prosjekt Hail Mary anmeldelse. Det er ikke en kald og distansert teknologidemonstrasjon, men en sjelelig reise som får deg både til å le og gråte.
Lengselen etter å «komme hjem», den har vi alle
Hvorfor har denne boken fått så stor oppmerksomhet her i Norge? Jeg tror det er fordi vi lever i en tid preget av informasjonsoverflod, men også enorm frakobling. Vi interagerer med folk på nettet hver dag, men føler oss ofte som Ryland Grace som driver alene i en romkapsel. Vi sender ustanselig ut signaler, lengter etter å bli forstått, sett, og så, å ende opp med å «komme hjem» – til et sted som føles trygt og varmt.
For Ryland Grace i boken er veien hjem full av uventede vendinger og varme. Han overlever ikke bare på grunn av sin intelligens, men også på grunn av den barnlige optimismen i møte med håpløsheten, troen på at «sjansen er aldri null». Kanskje er det nettopp denne optimismen vi her i landet trenger å gjenoppdage.
Så hvis du føler at livet har stoppet litt opp i det siste, eller du mangler motivasjon, hvorfor ikke bla opp «Prosjekt Hail Mary». Bli med denne uheldige planteforskeren, kjemp, le og bli rørt ute i verdensrommet. Du vil oppdage at vi alle har evnen til å gjennomføre vår egen spektakulære reise hjem, i vårt eget univers.