Erol Köse er død: Den legendariske tyrkiske produsenten som fikk oss alle til å le
Meldingen slo ned som en bombe i morges, ikke bare i Tyrkia og på Kypros, men også her i vårt eget miljø. Erol Köse, mannen hvis navn er synonymt med mange års bekymringsløs TV-underholdning, er ikke lenger blant oss. Jeg har selv sett det skje år etter år: hvordan han med sitt produksjonsselskap leverte den ene store suksessen etter den andre. Det føles som om en bit av barndommen vår forsvinner. Dødsfallet hans treffer oss hardt, og det er det god grunn til.
Hvem var egentlig Erol Köse?
For alle som har sett på tyrkisk TV innimellom de siste tiårene, er navnet Erol Köse uløselig knyttet til den absolutte toppen. Han var ikke bare en produsent; han var et fenomen. Født i Elazığ, men ble senere en bauta i den nord-kypriotiske og tyrkiske underholdningsbransjen. Han startet relativt beskjedent, men det viste seg raskt at han hadde et usedvanlig godt øye for talent. Han var mannen bak kulissene som sørget for at vi hjemme kunne le oss skakke hver eneste kveld.
Det jeg alltid beundret med prosjektene til Erol Köse Production, var den rå, ærlige humoren. Det var aldri for polert; det var virkelighetsnært. Og det var nettopp derfor det fungerte så bra. Arbeidet hans var et speilbilde av samfunnet, med alle dets særheter.
Et produksjonsselskap fullt av klassikere
Når vi snakker om arven etter Erol Köse, må vi snakke om de legendariske seriene og programmene han har gitt oss. Det er umulig å nevne dem alle, men noen få perler må virkelig med:
- Komediene som forente generasjoner: Han produserte programmer som ble sett av både unge og gamle. I høytidene ble episodene sendt i reprise om og om igjen, og alle så på.
- De uforglemmelige stjernene: Uten Erol Köse ville kanskje noen av Tyrkias største komikere aldri blitt så store. Han ga dem plattformen, tilliten og friheten.
- ‘Derdin mi var’-effekten: Hvem husker ikke det ene innlegget? I årevis forble han ydmyk, men med den ene kommentaren viste han at han mestret kunsten å ‘bare fortsette’ bedre enn noen andre. “Derdin mi var, gül geç, kimse canlı çıkamıyor bu hayattan.” De ordene gir mer gjenklang enn noen gang.
Savnet i bransjen
Reaksjonene fra bransjen viser hvor stor påvirkningen hans egentlig var. Kolleger, skuespillere og regissører som jobbet med ham, snakker om en mann med et hjerte av gull, men også om en hardtarbeidende person som visste hva publikum ville ha. Han skal visstnok ha jobbet med nye prosjekter helt til det siste. Han hadde så mange planer. Drivet hans var enestående. Tomrommet han etterlater seg, både profesjonelt og personlig, er enormt.
Det spesielle med Erol Köse var at han aldri ble arrogant til tross for suksessen. Han forble den gutten fra Elazığ som bare ville fortelle historier. Det er også grunnen til at vi nå sørger samlet. Vi mister ikke bare en produsent, vi mister en historieforteller. Noen som ga oss et øyeblikks pusterom i vanskelige tider. Og la oss være ærlige: de siste årene har vi trengt det mer enn noen gang.
Hva blir værende?
Når jeg ser tilbake på karrieren hans, er arven etter Erol Köse mer enn bare opptak og bilder. Det er minnet om felles latterkuler. Minnet om søndagskvelder i sofaen med hele familien. Han har etterlatt seg et arkiv med smil. Produksjonsselskapet hans, Erol Köse Production, har satt en standard som blir vanskelig å matche.
I dagene som kommer, vil vi utvilsomt se mange tilbakeblikk. Gamle episoder, intervjuer, øyeblikk bak kulissene. Og for hvert av disse bildene vil vi smile igjen. Det var nettopp det han ville. For som han selv sa: til slutt kommer ingen levende ut av livet. Men Erol Köse gjorde det til en fest for oss alle. Hvil i fred, efsane. Du vil bli savnet.