Lee Seo-jin, en klasse som ikke trenger noen ‘analyse’ lenger… Hva er mulighetene? (Oppsummering)
Nok en gang er Lee Seo-jins hverdag, som i dag (26.) tilsynelatende ikke skiller seg ut, et samtaleemne. Fra å være ‘fattigstorebroren’ i underholdningsprogrammer har han nå etablert seg som sitt eget sjanger, «Lee Seo-jin». Noen kaller ham en underholdningspersonlighet, andre ser fortsatt på ham som en skuespiller, men slik det står nå, er han et innhold i seg selv, enestående «Lee Seo-jin» som ikke passer inn i noen av kategoriene. Han er som en sjelden ressurs, hvis verdi varierer fullstendig avhengig av hvordan man bruker ham (how to use Lee Seo-jin).
Hvorfor en ‘Lee Seo-jin-analyse’ er unødvendig
De som har fulgt ham jevnt de siste årene, vil være enige. Begrepet ‘Lee Seo-jin-analyse’ har mistet sin relevans. Er ikke analyser noe man gjør på noe nytt, noe som trenger forklaring, eller noe som må vurderes? Men Lee Seo-jin har allerede beveget seg forbi alt det. Hvis man samler inntrykkene fra feltet, er reaksjonene han viser i underholdningsprogrammer – et enkelt ‘gidder-ikke’-blikk, og til slutt «mat-show-mønsteret» hans der han likevel får ting gjort – allerede et mønster som er fullstendig innprentet hos publikum. Å skulle analysere ham nå, ville vært som å forklare at stjernene lyser på himmelen over Seoul. Det eneste man trenger å gjøre, er å konstatere at han er der.
‘Lee Seo-jin-guide’ (Lee Seo-jin Guide): Den virkelige bruksanvisningen
Så hva trenger vi nå? En ‘Lee Seo-jin-guide’. Ikke for å se ham glitre på avstand, men en veiledning i hvordan man kan nyte tilstedeværelsen hans enda mer. For meg er Lee Seo-jins største sjarm at han ikke på noen måte fremkaller ‘ubehag ved det forutsigbare’. Irritasjonen hans i underholdningsprogrammer følger alltid samme mønster, men den er aldri ubehagelig. Tvert imot gir den forutsigbarheten en trygghet. Dette er kjernen i den sanne ‘hvordan bruke Lee Seo-jin’.
- 1. Bruk ham som ‘reaksjonsmester’ i underholdning: Bare plasser ham der. Du trenger ikke engang gi ham en spesifikk oppgave; foran kameraet er han allerede «Lee Seo-jin». Enten han deltar i et matshow, bærer bagasje, eller bare sitter stille, blir hvert øyeblikk til et «scenebilde».
- 2. Bruk «sjeldensheten» som skuespiller: Når han av og til viser skuespillersiden sin, er gjennomslagskraften mange ganger sterkere enn i underholdning. Fordi han til vanlig fremstår så «ekte», skaper avstanden når han viser et alvorlig ansikt i en dramaserie eller film en eksplosiv fordypning. Han er en strateg som vet at «sjeldenshet» taper verdi jo oftere den vises frem.
- 3. Opprør fra ‘mønstereleven’: Det han har gjort de siste årene, ligger langt fra det typiske «mønsterelev»-bildet. Men det er nettopp dette som er sjarmen. Evnen til å ikke følge stien alle forventer, men noen ganger ta valg som er så uforutsigbare at de nærmest er absurde – og likevel gjøre disse valgene til sin helt egen «Lee Seo-jin»-standard. Det er nettopp dette som gjør at han har vært elsket så lenge.
Hva gjenstår for ham som «har alt han trenger»?
Ærlig talt har Lee Seo-jin nådd et punkt hvor han ikke lenger trenger å bevise noe. Enten det gjelder skuespill, underholdning eller forretninger. Det viktige er hvilken «form» han vil vise seg for oss i fremtiden. Ser man på den siste tids tendenser, ser det ut til at han vil befeste sin posisjon som en «fri fugl» som ikke lar seg begrense av forventede rammer. Bildet av «realistisk storebror» han viser i underholdning, og de sporadiske nyhetene om skuespilleroller, er til syvende og sist bare en del av det større bildet som er livet hans.
Noen vil kanskje spørre: «Hva driver Lee Seo-jin med for tiden?» Men svaret på det er enkelt. Akkurat nå lever han på den mest «Lee Seo-jin»-aktige måten. Og alt vi trenger å gjøre, er å finne ut hvordan vi vil nyte dette innholdet som er «Lee Seo-jin». Det er en forutsigbar tid, men nettopp den forutsigbarheten er det sikreste svaret. Jeg gleder meg allerede til å se hvordan Lee Seo-jins neste trekk vil overraske oss med en ny form for «forutsigbarhet».